Svar på lederartikkel

Naiv rusløsning fra NA

rusvett Like selvfølgelig som at vi lærer unge «alkovett», bør vi lære dem generelt rusvett, mener Foreningen Tryggere Ruspolitikk. 
            (Foto: Illustrasjonsfoto)

rusvett Like selvfølgelig som at vi lærer unge «alkovett», bør vi lære dem generelt rusvett, mener Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Foto: Illustrasjonsfoto

Flere nyheter

Øyvind Foss og Irja Lipsonen Foss ble hedret med Nidarosen i Ranem kirke

Holdt prisen skjult for hverandre

«Li-tausin» viste styrke i helgas rankingturnering

– Nå har vi lagt lista

Historisk biskop Herborg Oline Finnset på sitt første besøk i Namdalen

Feiret kirkejubileum med lekværingene

Leserinnlegg fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk:

Namdalsavisa skal ha honnør for å engasjere seg i kampen for en tryggere og bedre ruspolitikk, og å ta opp problemer knyttet til etterlikningsstoffer, ungdomsbruk og politiets umulige kamp mot leverandørene. Dessverre bommer avisen i sin konklusjon: «Den eneste virkelige muligheten for å stanse spredningen av livsfarlig dop, er å stanse etterspørselen.» Til dette blir det blir fristende å svare sarkastisk: At ingen har tenkt på dét før!


 

Det stemmer at så lenge det er en etterspørsel etter ulike rusmidler, vil det være noen som selger, og vi vet at de eneste som tjener på salget i dag, er kriminelle miljøer. Avisen har rett i at bakmennene stort sett slipper unna, og det store flertall av straffereaksjonene dreier seg om mindre stoffmengder. Det er ingen tvil om at ressurser som i dag brukes på å jage, fengsle og straffe brukere ville hatt bedre effekt dersom de ble brukt til behandling eller skadereduksjon.

Myndigheter verden over har forsøkt å stanse både tilbud og etterspørsel med like dårlig resultat. De har gått til krig mot karteller og langere for å redusere tilbudet, og brukt trusler om straff for bruk og overdrivelser av stoffenes farlighet for å redusere etterspørselen. Disse virkemidlene har vært fånyttes og bidratt til store humanitære lidelser. Dutertes massedrap på Filippinene den siste tiden er et skremmende bilde på hvor langt en må gå hvis etterspørselen virkelig skal reduseres til enhver pris.

Det er med dette ikke sagt at Duterte vil lykkes, da andre land ikke har klart å kvele etterspørselen ved trussel om dødsstraff.

Jeg forstår at det er langt fra dette avisen ser for ser seg, og de utdyper også hvilken løsning de ser for seg: «Det vil si at ungdom, med foreldrene på laget, må ta klar avstand fra enhver form for dop». Det hadde vært fint om det var så enkelt at foreldre eller myndigheter bare kunne be ungdom ta «klar avstand» fra noe de misliker at de gjør, og at dette lojalt ble etterfulgt. Slik fungerer imidlertid ikke mennesker. Avisen fortsetter sitt resonnement med: «Åpenhet om farene og klare advarsler er første skritt på vegen». Dessverre er det liten grunn til å tro at dette fungerer, tvert imot: Erfaringene viser at forebygging basert på overdrivelse av risiko kan virke mot sin hensikt, og redusere tilliten til myndighetene.

Informasjonskampanjer på skoler er noe man jevnt over har hatt dårlige erfaringer med. For utsatte grupper kan rusmidlene bli enda mer spennende å teste ut. Denne «avholdsopplysningen» har heller ikke virket for alkohol – de fleste kjenner risikoen, men drikker likevel. At det da skal være effektivt å skremme unge med lite nyanserte fakta om stoffer som cannabis eller MDMA, er usannsynlig. Alkohol er tross alt rangert av eksperter som et langt skadeligere rusmiddel enn disse, uten at vi ser at dette har gjort særlig mange til avholdsmennesker.

På samme måte som i seksualundervisningen, må vi bevege oss fra en avholdsbasert opplysningsmodell til en skadeforebyggende tilnærming som erkjenner at mange unge vil bedrive risikofylt aktivitet til tross for advarsler. Vi kommer mye lengre med å opplyse om risiko på en troverdig måte, og gi råd som kan forhindre skade også når noen velger å bruke et rusmiddel. Like selvfølgelig som at vi lærer unge «alkovett», bør vi lære dem generelt rusvett: Hvordan å minimere risiko ved bruk av alle utbredte rusmidler. Og like selvfølgelig som at vi deler ut kondomer, bør vi tilby «test kits», slik at unge i det minste kan vite om det de tar er rent, og at det ikke er et annet, farligere stoff.

Vi må lære av positive erfaringer fra Portugal, Nederland, Spania, Sveits, Danmark, Canada og mange andre land som etter hvert har innsett at en kunnskapsbasert og skadereduserende politikk er veien å gå – og ikke fortsette å gjenta fortidens feiltrinn, slik Namdalsavisa tar til orde for.

Mer å lese på Namdalsavisa: