– En litt rar holdning fra lederen i historielaget

HISTORIELØS «Med bakgrunn i det som hevdes her er det ikke mye som tilsier at Hojem noen gang har åpnet en bok om norsk musikk eller musikkhistorie!» skriver Martin Hågensen i Gatenavnkomiteen i Namsos.

HISTORIELØS «Med bakgrunn i det som hevdes her er det ikke mye som tilsier at Hojem noen gang har åpnet en bok om norsk musikk eller musikkhistorie!» skriver Martin Hågensen i Gatenavnkomiteen i Namsos.

Interessant, men ikke overraskende utspill om Gatenavnkomiteens forslag Prudencegata i NA, sier Martin Hågensen om innvendingene fra Namsos Bys Historielag og Gunnar Hojem.

Interessant, men ikke overraskende utspill om Gatenavnkomiteens forslag Prudencegata i NA.

Derimot er det overraskende at det kommer fra Namsos Bys Historielag, og at det kommer nå.

Leder av historielaget, Gunnar Hojem, er tydelig i sin argumentasjon, noe jeg skal forsøke å besvare. Det må også sies at historielaget har større mulighet enn de fleste til å påvirke navnevalget da de er representert i komiteen. De møtte imidlertid ikke da komiteen hadde forslagene til behandling. 

Ettersom Trønderrock- begrepet er så utvannet, bruker jeg begrepet «Prudence-musikken». Den har naturligvis ikke oppstått uten et knippe unge gutter med stor musikalsk interesse, talent og evne til å formidle egne refleksjoner gjennom ord og musikk. Men dens karakter og uttrykk er direkte knyttet til byens og distriktets historie. Sagbruks-virksomhet, sjøfolk, klasseforskjeller og en kummerlig gjenreisingsby er påvirkninga til, og essensen av, denne musikken.


Prudence hedres med egen gate

41 år etter at Prudence hadde sin avskjedskonsert, kan gjengen bli hedret med et gatenavn – Prudencegata.

 

Det har skjedd det samme i Namsos som i eksempelvis Duluth, New Jersey, Liverpool så vel som Ål i Hallingdal, Tromsø, Haugesund eller Halden. Felles for disse er at det handler om immaterielle strømninger, gjerne knyttet til en definert tidsperiode. Jeg har imidlertid ikke registrert at noen av disse andre stedene ikke ønsker å knytte seg til historien deres musikalske ambassadører tilfører lokalmiljøet. I så måte kan vi trygt si Namsos har et særpreg.

Ingen andre har vært i nærheten av å ha formidlet Namsos historien så mye og for så mange de siste 40–50 årene som enkelte musikere herfra har gjort. Museer og historielag inkludert. Det er fortalt historier om sagbruk, sagkailla, sjøfolk, bombet by, idrett, levd liv og mye mye mer. Gjennom årene har millioner av mennesker over hele Skandinavia hørt dette. Så er det faktisk slik at flere av disse, ikke minst Prudence, har skrevet musikkhistorie selv også. Med bakgrunn i det som hevdes her er det ikke mye som tilsier at Hojem noen gang har åpnet en bok om norsk musikk eller musikkhistorie.

Så kan man naturligvis med full rett mene at det ene forslaget er bedre enn det andre. Men det er en subjektiv vurdering, og bør hvile på en argumentasjon. Det er ikke noe å utsette på Canning-gata. Jeg kan i tillegg foreslå Båtbygger- eller Bromhandler-gata. Det er også aktiviteter med tradisjoner i området og byen, og slik sett likestilt, men vurderinga er fortsatt subjektiv. 


– Nå er det nok rock

Namsos bys historielag mener det er historieløst å gi gata langs det nye Rock Garden-bygget navnet Prudencegata.

 

Hva gjelder Bjerkhoel-gata som Hojem foreslår, er ikke det noe jeg eller sannsynligvis komiteen ville støttet. Ikke fordi det er noe feil på Bjerkhoel, men fordi Bjerkhoeltunet er nærmeste nabo noe som lett kunne ført til en adresseforvirring. 

Om noen er lei historien om musikk, er andre lei historien om sagbruk. Det angår dem ikke, men lokalhistoriebøkene er fulle av dampsager og plank. Byen har i tillegg en rekke gater og veier oppkalt etter sagbruk og sagbrukseiere.

Virksomheten har i tillegg et stort museum knyttet til seg på Spillum. Så vidt jeg vet finnes det ikke en veistubb oppkalt etter en sagkaill, noe som for meg er et tema av større interesse. Godt er det da at Prudence i det minste synger om dem. For ordens skyld, jeg heier på sagbrukshistorien.

Det er også slik at det som skjedde i går, er historie i dag. Namsos må ikke bare preges av folk og aktiviteter som bare innvidde kjenner til, eller var aktive før 1940. På lik linje med det meste av byens befolkning har både Hojem og jeg levd våre liv etter den tid. Vi har da også vår historie, og vi har våre preferanser. Da må også nyere historie få plass. Gatenavnkomiteen er bredt sammensatt av engasjerte folk som alle har sine interesser. Jeg har til gode å oppleve at noen har argumentert mot noe fordi interessene har gått i en annen retning. Tvert imot preges arbeidet av konstruktiv åpenhet fra alle hold, der også kommunens saksbehandlere deltar som en svært verdifull ressurs i diskusjonen.

«En del av oss mener at det er nok Rock», sier Hojem.

Jeg trodde Namsos Bys Historielag hadde som oppgave å formidle Namsos bys historie. Er musikken en del av denne historien eller er den det ikke? Jeg tror de fleste er enige om at den er det. Da blir det litt rar holdning fra lederen i historielaget. Vil man underkjenne de deler av historien man ikke liker eller har interesse for? Jeg liker ikke krigen jeg heller, men bruker likevel mye tid på formidlinga av den.

Jeg anmoder derfor «en del av dere» som snakker sammen om å ikke være så smålig. Vær heller litt rause, selv om vi står i fare for å ha vokst opp med de vi er rause mot. Ingen eier historien, og heldigvis er det ikke lenger slik at man over tid kan skrive den i sitt bilde. Om vi liker det eller ikke vil det uansett stå i historiebøkene at D.D.E., etter å ha turnert landet med sanger om Namsos på kryss og tvers i 25 år, for tre dager siden fylte Rockefeller og skapte fantastisk stemning for 1.300 mennesker i Oslo.

Åge har turnert enda lenger, og han fylte Royal Albert Hall i sommer. Terje har farta like lenge, fyller Olavshallen og blir tolket under Trondheim Jazzfestival. Og publikum kommer helt frivillig, de vil til og med betale for det.

Å mene at dette ikke er en vesentlig del av byens nyere historie, er noe forunderlig. At de mest konservative krefter er i bevegelse fikk vi en bekreftelse på da Nobelprisen i litteratur endelig gikk til en tekstforfatter. Det er derfor etter min mening helt på sin plass, og på høy tid, å hedre siste års kulturprisvinner Prudence på denne måten. Jeg tror at også Namsos Bys Historielag er tjent med å ha dette som et lite premiss i sitt arbeid.

Mer å lese på Namdalsavisa: