Når andres piss blir min egen miss

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

Skal ikke mannen vaske seg?

Den lille jenta var neppe mer enn seks-sju år, men hadde tydelig fått opplæring i håndhygiene der hun sto utenfor toalettdøra på Shell-stasjonen.

Mora ble en tanke beskjemmet, og prøvde å hysje på jenta.

Problemet mitt var at «mannen» jenta snakket om var meg.

Dette var et slikt bensinstasjon-toalett der doskåla er i et eget rom og vaskeservantene i «venterommet».

Et tidels seskund tenkte jeg å forklare jenta hvordan ting hang sammen, men valgte i stedet enkleste løsning. Rett ut, rett fram og til bilen. Så fikk heller jenta – og garantert mora, tenke sitt.

For selvsagt hadde jeg vasket hendene etter mitt dobesøk, men da jeg vel tilbake i bilen oppdaget at mobilen ikke var i lomma, kom jeg på at jeg hadde lagt den på toalettrull-holderen. Heldigvis var det ingen på do, så jeg gikk inn, og benyttet samtidig sjansen til å pusse nesen. Det lille minuttet det tok var nok til at det var «kø» utenfor døra.

«Urettferdig», tenkte jeg om at jeg fikk stempel som en lite hygenisk mann. For om jeg ikke har noen tvangstanker som tenderer mot at jeg må vaske hendene hele tida, er jeg i alle ganske rask til å finne nærmeste vask etter å ha slått en kode på en betalingsterminal. For du trenger ikke ha stor fantasi for å skjønne hvor fingrene til de foran meg i køa en gang har vært...

God nok grunn til å vaske seg grundig på fingertuppene det, skulle jeg mene.

Og fellestoaletter? De har jeg en fobi mot. Selv om jeg har sett at tester har vist at dosetet ofte er renere enn bordene på noen hurtigmat-serveringssteder, så gjelder det neppe fellestoalettene på alle bensinstasjoner.

Men må du, så må du, og det selvsagt også på arbeidsplassen. Og doene her framstår oftest rene og pene.

Akkurat denne fredagen var det dog et annet syn enn rene gulv som møtte meg. Jo, det glinset, men det var i noe gult.

Jeg ble forbannet. For bommer du med strålen, får du værsågod ordne opp etter deg.

Denne mannen hadde bommet så til de grader. Han hadde tydelig vært trengende, for dammen på sida og foran skåla var stor.

«Gris» sa jeg halvhøyt, og i forbannelsen tok jeg papiret i veggholderen og begynte å tørke opp. To tørk – så var det tomt. Og enda fløt det i gult.

Da kapitulerte jeg.

Jeg bestemte meg for å benytte nabotoalettet i stedet. Åpnet døra og gikk ut. Og holdt på å kollidere med en i huset som var på veg inn på toalettet.

Jeg kjenner han ikke.

Men jeg vet hvem han er.

Og jeg vet utmerket godt hva han tenker om meg!

Mer å lese på Namdalsavisa: