Var det min skyld?

Helsesøsters hjørn Et brudd vil i de fleste familier medføre store omveltninger. Midt i kaoset som følger står barna med spørsmål om hvorfor, hvem, hvor og hva nå?
            (Foto: Colourbox)

Helsesøsters hjørn Et brudd vil i de fleste familier medføre store omveltninger. Midt i kaoset som følger står barna med spørsmål om hvorfor, hvem, hvor og hva nå?Foto: Colourbox

Et brudd vil i de fleste familier medføre store omveltninger. Midt i kaoset som følger står barna med spørsmål om hvorfor, hvem, hvor og hva nå?

I noen tilfeller har det ligget i luften lenge og en endelig avgjørelse vil senke konfliktnivået rundt barna. I andre tilfeller har man dekket over i så stor grad at de blir overrumplet.

Et brudd kan være som en alvorlig sykdom. Den kan komme snikende eller den kan slå hardt og fort. Uansett så er som regel resultatet vondt og vanskelig. Selv om det bare er foreldrene som rammes, vil hele familien påvirkes. Kanskje vil ikke de voksne vise sårene eller smerten det medfører, og har de beste intensjoner om å skåne. Barn er laget slik at når de ikke får svarene på det de lurer på så danner de seg egne teorier og virkeligheter.

Barn har en utrolig evne til å merke endringer i blikk, samspill og væremåte. De plukker fort opp at den voksne er trist, urolig, lei seg eller sint. Selv om man har gjort alt for å dekke over og passe på at omveltningene ikke skal være merkbare for barna, får de det ofte med seg likevel. Kanskje uten helt forstår hva som skjer. I en livskrise kan det være vanskelig å holde fast på seg selv. Det kan for eksempel i en periode bli vanskelig å være en like god forelder som du var før. Når man er overveldet av sorg, eller sjokk, så kan det føre til at barna i familien blir litt glemt.

Vi må våge å ta de ubehagelige samtalene og fortelle om de tunge tingene i livet. Vi må fortelle at det kommer til å bli bedre. Det er mye vi kan gjøre for å ivareta barna i en familie som opplever at livet endrer seg. Klarer man som foreldre ikke gjøre dette, må man sørge for at andre trygge og tilgjengelige voksne ivaretar barnas behov for å snakke om det som har hendt. Vi må inkludere barna og la dem ta del i det som skjer. På denne måten blir de med inn i sorgprosessen, slik at de kan forstå og få forklart ting de lurer på. Voksne kan forklare at det er helt vanlig å være trist av og til og at de ikke har gjort noe galt. Slik kan de kanskje slippe å kjenne på skyldfølelsen som veldig mange barn beskriver.

Det å inkludere betyr IKKE at vi skal involvere dem i hvem som gjorde eller ikke gjorde hva, som førte til at det ikke funket lenger. Det betyr heller IKKE at den voksne skal benytte barneskuldre til å gråte på. Barn er lojale og i tillegg til å ha det vondt selv så ser de at de voksne også har det vondt. De føler på og tar fort mye ansvar. De ønsker derfor at de voksne forteller dem at de kan ta vare på seg selv. Kanskje er de redd for å såre foreldrene, eller legge ekstra sten til byrden, om de tar opp sine egne behov. For å ivareta barna kan voksne legge til rette for at de får høre til i et fellesskap, at de får tilpasset informasjon om det som skjer, og at de får tid og rom til å være barn i lek og kreativitet.

Heldigvis takler mange barn en skilsmisse helt greit, på sikt. Særlig i de tilfellene hvor foreldrene greier å samarbeide godt, har noenlunde samme regler og holder konfliktnivået nede.


Dette bør foreldre ikke gjøre

■ Gi barna dårlig samvittighet. «Nei det går sikkert greit å feire jul heeelt alene, kos deg hos pappa da...»

■ Snakke stygt om hverandre. «Så mamma har brukket armen? Ja sånn går det når man ikke holder hendene for seg selv...»

■ Bruke barna som en brikke i konflikten. «Etter at jeg ble alene har jeg ikke råd til å betale for nye fotballsko, dersom faren din ønsker at du skal fortsette får han betale selv...»

■ Bruke barna som budbringer. «Husk å si til mamma at jeg vil ha tilbake pengene for det samlivskurset jeg betalte.»

■ Bruke barna som spion. «Hvem var pappa på hyttetur med? Var det en dame eller? Er det hun fra jobben?»

■ Flytte langt fra barna. «Hei då, da flytter jeg til indre Akkarfjord. Det er jo bare en flytur, buss og rotur unna...»

 
Mer å lese på Namdalsavisa: