Dette skal hjelpe Ole Jørgen til USA...

ALLER BEST Ole Jørgen Bruvoll undervegs på elghufsintervall på hjemlige trakter i Nordli. - Dette er favorittøkta mi, sier han om treninga han håper skal bidra til tur til U23-VM i vinter.
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

ALLER BEST Ole Jørgen Bruvoll undervegs på elghufsintervall på hjemlige trakter i Nordli. - Dette er favorittøkta mi, sier han om treninga han håper skal bidra til tur til U23-VM i vinter.Foto: BJØRN TORE NESS

Flere nyheter

Nummer ni på Beitostølen

– Et skikkelig kick!

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

Her legger Ole Jørgen Bruvoll grunnlaget for det han håper skal gi tur til VM. – Det finnes ikke noe finere enn dette, sier libyggen.

NORD­LI: Klok­ka har så vidt pas­sert ni den­ne ons­dags morgenen. Re­sul­ta­tet av nat­te­fros­ten er ty­de­lig, sam­ti­dig som strå­le­ne fra ei kald ok­to­ber­sol tren­ger gjen­nom det som har vært et tåke­lag og ska­per et ma­le­risk ut­trykk av ter­ren­get.

Still­he­ten blir av­brutt av noen ski­sta­ver som bry­ter gjen­nom rim­la­get, før Ole Jør­gen Bru­voll kom­mer til syne. Huf­sen­de opp den sis­te bak­ken før han gir seg i kast med my­re­ne i ret­ning toppen av Spjetten.

Den­ne dagen er det så­kalt elg­hufs-in­ter­vall som står på pro­gram­met. Fire mi­nut­ters drag som skal re­pe­te­res sju gan­ger. Hardt, men nød­ven­dig.

– Det­te er fa­vo­ritt­økta mi. Og på sli­ke da­ger er det jo rett og slett per­fekt. Det blir jo ikke fi­ne­re enn det­te, sier han når økta er vel over­stått, mens han kik­ker bort­over my­re­ne han nett­opp har for­sert.

– Det er Hestkjølen som er fa­vo­ritt-ter­ren­get mitt til lang­tu­rer, men til elghufstrening er sti­ene opp mot Spjetten vel så egnelig. For det er både fast nok un­der­lag til å få «fes­te», og så er det jo ri­me­lig fint også her da, smi­ler han.

Det er van­ske­lig å være uenig i det.

U23-VM

Om tre uker går start­skud­det for ski­se­son­gen. For Bru­volls vedkommende på Bei­to­stø­len. Da star­ter ferden han hå­per skal ende med tur til USA.

– Jeg har en drøm om å få være med i U23-VM. Det må­let har blitt vik­ti­ge­re og vik­ti­ge­re.

U23-VM ar­ran­ge­res i Park City i USA 30. ja­nu­ar-5. feb­ruar. For øv­rig sam­ti­dig med se­ni­or-NM på Lyg­na.

– I og med de nye reg­le­ne for kvo­ter i ver­dens­cu­pen, må vi nest bes­te sik­te mot and­re mål enn ver­dens­cup. For det må­let vir­ker per i dag litt langt opp.

Fær­re lø­pe­re

Det er nes­ten som et pa­ra­doks, men det er nett­opp den sto­re bred­den i norsk lang­renn som gjør at fær­re nå får gå ver­dens­cup.

I vår ble det nemlig ved­tatt at Norge får fær­re plas­ser i ver­dens­cu­pen enn tid­li­ge­re.

– Ski­for­bun­det har jo nær­mest sagt at plas­se­ne før jul vil gå til lands­lage­ne. Så da må vi and­re set­te oss and­re mål, sier Bru­voll.

I til­legg til U23-VM hand­ler målene for hans del mye om Skan­di­na­visk Cup.

– Si­den fær­re lø­pe­re får gå ver­dens­cup, vil fle­re av de bes­te også gå Skan­di­na­visk i vin­ter. Det gjør at ni­vå­et blir høyt. Som om det ikke var høyt nok fra før, sier han og ler.

For han vet det må gåes vel­dig fort for å hev­de seg i det­te sel­ska­pet. I fjor gikk han to renn det vir­ke­lig sving­te av; åp­nings­ren­net på Beitostølen i no­vem­ber og «av­slut­nings­ren­net» – NM del 2 på 50 km – i ap­ril.

Mel­lom de to kon­kur­ran­se­ne var det langt mel­lom de sto­re lys­punk­te­ne med tan­ke på hans egne mål.

– Hvor­for ble se­son­gen så ujevn?

– Det hadde nok en sam­men­heng med at jeg fikk ei for­kjø­lel­se på sis­te dag av Skan­di­na­visk Cup i Østersund. Den­ne kom på et svært ube­lei­lig tids­punkt. Det var vel­dig kaldt, og det var kort tid til NM. Et­ter NM måt­te jeg be­gyn­ne å trene opp grunn­laget igjen, for­kla­rer han.

Men selv om de to nevn­te kon­kur­ran­se­ne var helt først og helt sist på se­son­gen, var de vik­ti­ge for Bru­volls del.

– Jeg fikk vist at jeg kan gå fort, og det gir selv­til­lit.

Ut­vik­le ka­pa­si­tet

Med sine 21 år er han en ung ski­lø­per. Der­for er det også na­tur­lig hva som er hans vik­tig­ste ar­beids­mål å ut­vik­le.

– Det er ka­pa­si­te­ten. Det er der jeg lig­ger lengst bak de bes­te. Det er hele tida den jeg må for­bed­re.

– Og den er for­bed­ret?

– Ja. Jeg har ikke målt ok­sy­gen­opp­ta­ket nå, men jeg kjen­ner på elghufsøktene at jeg er ster­ke­re, sier han, og legger til:

– Det er hardt å trene elghufs, men det er helt nød­ven­dig tre­ning. Og jeg li­ker det, sier han med et smil som ikke et­ter­la­ter noen tvil om at han me­ner det.

Mer å lese på Namdalsavisa: