Endelig er jakten på kokken i tv-strømmen over

Ukeslutt NA-journalist Øivind Rånes skriver om reality-program på tv.

Ukeslutt NA-journalist Øivind Rånes skriver om reality-program på tv.

Ukeslutt:
Øivind Rånes,
journalist

– Hvis ingen egentlig ser på tv, er det lov å bruke av-knappen vet du, pleier sønnen på åtte år å si. Hvor tar han det fra?

Bønder, kokker og rockere. Ingvild, Martin, Ronny og mange til. Jeg kjenner opptil flere av hvert slag, og de er alle veldig hyggelige mennesker. For en som er vokst opp med Kojak og Odd Grythe, har tv i nyere tid med helt vanlige mennesker som underholdning, aldri krøpet under huden på meg. Før nå. Jeg ser nyheter og golf på nett, film på strømmetjenester og som fembarnsfar får jeg min daglige overdose tegnefilmer. Reality-tv eller ihjelredigert virkelighets-tv står for meg som en nær-døden-opplevelse.

Stort var sjokket da jeg kom på kveldsvakt en mandag i september og fikk en fjernkontroll med mange knapper i hånda.

– Du må dekke Jakten og Chefen i kveld, sa vaktsjefen med mindre medfølelse enn skattefuten når han oppdager forsøk på unndragelse. Her luktet det både ugler og et snev av mose på en gang. Jakt på en chef?

– Ring Ghostbusters eller Hellstrøm, foreslo jeg. Den gang ei.

I 13 år, og noen hundre episoder, hadde jeg levd lykkelig «uvitende» om at et samlet norsk folk hver høst benker seg med kakao og strikketøy for å følge «Jakten på kjærligheten».

Like lite om at kokkelerende mennesker frivillig lar seg partere for åpent kamera, eller at norske popband bare slipper sanger i megabyte. Og nå skulle jeg altså formidle dette til alle namdalinger som ikke gidder å bruke tid på tv, men foretrekker NA på nett. Sisyfos fikk en langt lettere dom.

Det er noe som byr meg imot når tilfeldigheter, synsing og valgets kvaler blir til tv-underholdning. Dyneløfting og brutal «ærlighet» som legger et klamt slør av skadefryd over den tapende part. Sosiale medier som koker over av mindre eller enda mindre smarte kommentarer, samtidig som vi «står sammen i kampen mot mobbing» og fillerister ungene hvis de oppfører seg som unger, og ikke som tenkende voksne når de kommer med ei slengbemerkning.

Jeg vurderer sterkt å opprette en egen (støtte) gruppe i sosiale medier for ARTIG (KHARA) Anti-Reality-tv-Intensiv-Gruppe. (Kan-Heldigvis-Aldri- Rekke-Alt).

Nå er alle utslått, utstemt og ferdig dissekert, og selv om en oppegående namdaling skulle stille som utfordrer i «Farmen» eller artigkaill i «Nytt på Nytt», ber jeg om at det ikke skjer på vakta mi.

Husk av-knappen og nyt høsten. «Winter is coming». Snart.

Mer å lese på Namdalsavisa: