Små viser setter også spor – viser det seg

Ukeslutt NA-journalist Jonas Olsen.

Ukeslutt NA-journalist Jonas Olsen.

Ukeslutt
Jonas Olsen,
journalist

Å ha et lite barn i heimen kan påvirke deg på måter du kanskje ikke er klar over. For meg har småtrollet i huset gjort at jeg kort og greit har mistet evnen til å tenke slik en mann på min alder burde.

Før du setter deg ned og for alvor tar et dypdykk i teksten som kommer på de neste linjene, vil jeg at du stiller hjernen inn slik at du får melodien til Thorbjørn Egner sin kjente vise «Bamsens fødselsdag» til å gå på rundgang i hodet. Så bytter du ut ordene i sangen med bokstavene som kommer.

Så starter vi. (PS: Advarer mot stor grad av nødrim)

Å ha et lite barn i hus er bare fryd og gammen – og gledene de kommer jo på rekke alle sammen. Men det er en liten ting – som forsvinner trinn for trinn. Det er evnen til å tenke som en voksen mann.

Helt siden dattera i huset begynte smått å prate – har voksensnakk hos mor og far vært borte hele dagen. Det eneste som høres nå – er snakk som ingen kan forstå. Mor og far har mistet evnen til å snakke normalt.

Så langt har dette gått at jeg er lite grann bekymret – for ingenting kan gjøres uten at jeg går og nynner. På visa Bamsens fødselsdag, gamle Kaptein Sabeltann, dyrene i Afrika eller Karsten og Petra.

Når det da er tid for jobb og jeg må være alvorlig – er sjansen stor for at du ser meg smilende nokså fårlig. Emil, Pippi, Lotta og co. løper rundt i hodet, joho! Ingenting er helt normalt i topplokket til far.

Det jeg vil forteller her – med denne lille visa. Kan kort forklares med at barn får hjernen til å bli skvisa. Bekymringer i tusentall, hjernen forenkla i alle fall. Tankene de går i surr, og de ender opp i tull.

Vesla vår får styre stereoen når vi skal på biltur – da går det stort sett i en traktor som surrer på et gårdstun. Far han synger av full hals, mor hun skjemmes av fars innfall. Ingenting kan stoppe oss, når vi synger som en foss.

Å være voksen det kan være vanskelig og strevsomt, og vi kan alle ta litt lærdom av dem vi kaller småfolk. Lek og le så mye du kan, kom igjen nå alle mann. Ingenting er bedre enn litt latter dann og vann.

En 30-åring han skal ikke synge hele dagen – men jeg kan ikke styre meg, selv om dama kan bli galen. I hodet mitt er jeg et barn, jeg leker hele dagen lang. Vokabularet mitt er nokså begrenset nå om da'n.

Takk til Torbjørn Egner...

Mer å lese på Namdalsavisa: