For egen regning

De gode nyhetene

Flere nyheter

Øyvind Foss og Irja Lipsonen Foss ble hedret med Nidarosen i Ranem kirke

Holdt prisen skjult for hverandre

«Li-tausin» viste styrke i helgas rankingturnering

– Nå har vi lagt lista

Historisk biskop Herborg Oline Finnset på sitt første besøk i Namdalen

Feiret kirkejubileum med lekværingene

Ryker fryseren, så ryker kaffetrakteren, og hva blir det neste? Sånn har det føltes på nyhetsfronten denne uka, men Amanuel Mebrantu og Tekie Gebrehiwet er blant dem som reddet nyhetsuka for meg.

Som andre ble jeg skuffa da Donald Trump vant presidentvalget. La nå amerikanerne ordne opp i dette selv, tenker jeg. Over 50 millioner ville ha mannen, som bare Carl I. Hagen her til lands kan elske. Egentlig har jeg slutta å la meg overraske i valgsammenheng. For når italienerne kan gjenvelge Silvio Berlusconi som statsminister tre ganger, da er alt mulig. 

Trump har vi ingen innflytelse over, men vi kan påvirke våre folkevalgte i håp om de kan ta til fornuft. Sånn sett håper jeg at stortingsrepresentant Elin Agdestein (H) lykkes med å få samferdselsminister Solvik-Olsen (Frp) til å innse at det nye flytilbudet for Rørvik og Namsos ikke holder mål. Hvordan kan Solvik-Olsen mene at flytilbudet nå har blitt bedre? Alle kan ta feil, eller gjelder ikke det for en minister? Svaret vil vi få snart – Solvik-Olsen slipper ikke unna.

Presidentvalg og flyruter satte oss noe ut, men ser vi i NA denne uka er det mange lyspunkter. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) kastet glans over åpninga av oppdrettsanlegget av rognkjeks til Namdal rensefisk i Flatanger – en gedigen satsing for å bekjempe lakselusa. Lenger nord langs Namdalskysten har vi skrevet om at det skal investeres over to milliarder kroner i Vikna og Nærøy. Det meste av dette er knyttet til oppdrettsnæringa og ringvirkningene av deres virksomhet. Dette er nyheter som får betydning for mange takket være driftige næringslivsledere – fra Namdalen.

Som overhalling ble jeg stolt og glad på vegne av Arnt Ove Amdal, som fikk prisen for «Årets Næringslivsaktør i Namdalen» under Næringskonferansen i Namsos. Han fortjente prisen, og det som kjennetegner en administrerende direktør med suksess, er at den hardtarbeidende lederen vet å sette pris på sine medspillere i med- og motgang.

Å bo i Namsos er et pluss. En av de jeg ofte møter på min handlerunde er Elias Kvernmo på Rema Rock City. Det er noe jeg gleder meg til, hvis en holder seg unna temaet engelsk fotball. For Elias oppfyller det som jeg tror er noen av kriteriene for en hverdagshelt. Han er ingen direktør, men en som tar sin jobb like seriøst som sjefen. I dette tilfellet er det kundene som nyter godt av hans ønske om alltid gjøre det beste for andre. Det er slike folk, som Elias, som gjør at eksempelvis direktører lykkes. For folket på grunnplanet er den største ressursen. Ekte folk – ikke programmerte roboter ... Elias fikk den høythengende «Serviceprisen» – det finnes mange rundt oss som kunne ha fått den. Elias representerer dem alle.

Hva så med Amanuel og Tekie? Jo, litt bortgjemt i vår avis fredag, kunne vi lese om paret fra Eritrea som fant hverandre på Rørvik. Nå er de gift og venter sitt første barn. Begge ser for seg en framtid i Ytre Namdal. Bakgrunn for artikkelen var at Amanuel ble den første flyktningen som klarte fagbrevet som helsearbeider. Han har bodd i Rørvik siden 2009, lagt ned stor egeninnsats, få vet hvor stor den har vært. Han fikk toppkarakter og bare gode skussmål fra kolleger, beboere og pårørende ved sykestua. Det forteller meg også en ting til – de er ikke bare gode på oppdrett, vekst og boligbygging i Vikna – de tar vare på og lar nye landsmenn få sjansen i lokalmiljøet.

Trump ødela ikke uka mi likevel.

Mens jeg skrev dette hørte jeg på plata – Leonard Cohen Live at the Isle of Wight 1970.

Vemodig på mange måter, men musikken og tekstene er med oss videre. Det gjelder å ta vare på lyspunktene.

Mer å lese på Namdalsavisa: