Meitemark-mysterium på Høylandet

Hundrevis av mark strødd utover

Lasse Saur oppdaget et underlig fenomen utafor stuedøra torsdag morgen. På snøen lå hundrevis, kanskje tusenvis, med meitemark over et stort område.

MASSE MEITEMARK: Lasse Saur på Høylandet fant torsdag morgen mengder med meitemark på snøen i hagen. Forskerne tror den har kommet med vinden.  Foto: Lasse Saur

STORE MENGDER: Noen steder på det 500 til 600 kvadratmeter store områder hadde langt over 10 marker på kvadratmeteren. Saur anslår at det sannsynligvis var over 1.000 stykker til sammen.  Foto: Lasse Saur

Meitemark
  • Meitemark, er en familie i klassen fåbørstemark som hører til rekka leddormer. De har også blitt kalt jordleddormer og ferskvannsleddormer.
  • Det er 27 kjente arter meitemark i Norge. Mosemeitemarken er bare 2 cm lange mens stormeitemarken kan bli 30 cm. Kroppen er delt i mange korte ledd. Meitemarken puster gjennom huden og må derfor leve fuktige steder.
  • Meitemarken lever i jorda, og de ulike artene trives i forskjellig jord. De spiser døde plante og dyrerester og borer ganger ved hjelp av den spisse framparten eller ved å spise seg fram.
  • Meitemarken har stor betydning for plantenes vekst fordi den lager moldjord og vender de øverste jordlagene. Gangene den lager gjennomlufter og drenerer jorda og gjør det lettere for planterøttene å vokse. Meitemarken bidrar også til at døde plante- og dyrerester råtner raskere.
  • KILDE: Store Norske Leksikon
NAMDALSAVISA

HØYLANDET: – Det hender at vi ser mark som ligger oppe på bakken. Men ikke i slikt antall og slettes ikke på snø, sier friluftsmannen Lasse Saur.

En som vet mye om meitemark er forsker Trond Haraldsen ved NBIO på Ås.

– Dette er et veldig interessant funn, sier Haraldsen.

Han kan fortelle om et tilsvarende tilfelle i Bergen for et par år siden.

– Den gang var det en biolog som observerte marken, og han tok med seg noen av dem til analyse. Det viste seg å være en egen art, dendrobaena tensi, som så langt vi vet ikke finnes så mange steder, men som det viste seg å være en del av i Bergens-området.

Kommet via lufta

– Siden det samme fenomenet er observert på islagt vann, kan vi konkludere med at marken ikke kommer nedenfra. Da gjenstår bare at den faktisk har kommet via lufta, sier Haraldsen.

Alle de tilfellene som er observert så langt, har vært i forbindelse med kraftig vind og enten snøfall eller regn.

– I Sverige ble det for veldig mange år siden konstatert at mark kan bli virvlet opp av sterk vind, og at den kan bli fraktet over lange avstander gjennom lufta.

Forskerne har fått melding om tilfeller der mark har regnet ned på balkonger og på høye tak.

– Det vil være utenkelig at så mange mark har klatret opp husvegger for å kolonisere et tak, sier han. Forskerne har en teori om at marken bruker vinden aktivt for å spre seg til nye områder.

De som landet i snøen på plena på Høylandet har nok dessverre dårlige odds for å lykkes med spredningsforsøket. Dette blir fuglemat.

Vil ha eksemplar

Meitemarken i Bergen fikk en del medieoppmerksomhet, og det gjorde at flere tilfeller ble meldt inn.

– Utfordringa er at vi har fått bilder, men vi har ikke fått eksemplar som vi kan artsbestemme helt nøyaktig. Det skulle vært interessant å se om marken på Høylandet kan være samme art, sier Haraldsen.

– Det skal ikke bli noe problem å få sendt inn, sier Saur.

– Mark er det jaggu nok av utafor her, og vi skal plukke noen som vi skal legge på sprit å få sendt inn, sier han.

Disse skal sendes til en kollega av Haraldsen i Sverige som han samarbeider med, og meitemarkene skal analyseres ved hjelp av DNA for å bestemme arten.

– Dette vil utvilsomt hjelpe oss med å komme til bunns i mysteriet, sier Harlandsen som er glad både for informasjon om fenomenet og ikke minst en prøve av marken som Saur fant på plena og gårdsplassen.