Fra traust familiebil til rå racer

Forvandlinga Den snart 30 år gamle Volvoen til Tom Christian Molden har blitt kraftig ombygd, og er nå en fullblods racerbil. FOTO: BJØRN TORE NESS
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

Forvandlinga Den snart 30 år gamle Volvoen til Tom Christian Molden har blitt kraftig ombygd, og er nå en fullblods racerbil. FOTO: BJØRN TORE NESSFoto: BJØRN TORE NESS

Tom Christian Molden (35) har brukt de siste åtte årene på å forvandle sin Volvo 245 til en rå budsjettracer.

OVERHALLA: Få biler har satt et større preg på skandinavisk bilkultur enn den klassiske svensken Volvo 240. I sin tid et eksklusivt statussymbol og familiebil, i nyere tid mest kjent som rånernes foretrukne framkomstmiddel.

Blant Volvo-entusiastene finner vi Tom Christian Molden fra Overhalla. Siden ungdomstida har han vært opptatt av bil, og tidlig ble 240-en en favoritt. Etter å ha eid fem–seks forskjellige modeller, kjøpte han på begynnelsen av 2000-tallet en mintgrønn stasjonsvogn. Den har nå blitt totalt forvandlet, Molden forklarer hvorfor:

– Den er veldig enkel og grei, og i tillegg solid. Det finnes mange motorer som passer, og den er enkel å skru på. Jeg synes også at det er mye sjarm med en gammel bil, sier han.

Kraftpakke Den ombygde motoren i Volvoen yter hele 600 hestekrefter. Til sammenligning hadde originalmotoren 160 hestekrefter.Foto: BJØRN TORE NESS

 

Budsjettracer

Til daglig jobber Molden som bilpleier, så bil og motor er en stor del av livet hans. Men han er nøktern, og ville ikke ofre alt for å realisere racerbildrømmen.

– Litt av grunnen til at jeg har brukt så lang tid på ombygginga, er at jeg ikke ville bruke for mye penger på den. Den er bygget på et ganske lite budsjett, og jeg har ikke tatt opp lån for å finansiere den, sier Molden.

– Ting har blitt gjort over tid, og bilen har aldri vært førsteprioritet. Da blir det ikke så dyrt, så dette kan godt kalles en budsjettracer.

Bilen som Molden har hatt i snart 15 år, var i utgangspunktet en standard Volvo 245, men det varte ikke lenge.

– Jeg begynte å gjøre noen små endringer, og så ballet det på seg. Nå har jeg gjort omtrent det som kan gjøres, og det er ikke lenger mye som er originalt på bilen, forteller Molden.

Noen av de nye delene er katalogvare, men det er mange som har måttet bli spesiallaget.

– Jeg har fått mye hjelp fra KM Technics, som har spesiallaget deler som det ikke bare er å bestille.

Cockpit Det meste av interiøret er revet ut og erstattet med spesialdeler, så det er lite igjen av den originale kjørekomforten.Foto: BJØRN TORE NESS

 

Brutale tall

Målet med prosjektet har vært å få bilen kjørbar, og at den skal fungere.

– Nå er jo dette en gammel og umoderne bil. For å få den til å bli en god banebil, måtte det til en total ombygging, sier Molden.

Motorvolumet har økt fra 2,3 til 2,7 liter, og åtte ventiler har blitt til 16. For å bygge motoren krevde det kreative løsninger.

– Det var en stor oppgave å få den til å fungere. Motorblokka og toppen passet i utgangspunktet ikke, så de måtte tilpasses. Registerreima er fra en Opel, strammehjul og litt forskjellig smådeler er fra en Volkswagen. Girkassa er fra en Mustang og bremsene fra en Volvo S60R.

Alle endringene har gjort at Volvo-en fra 1988 har gått fra den originale effekten på 160 hestekrefter til svimlende 600 i dag.

– Selv om den yter mye mer nå, er den egentlig som en vanlig motor. Forskjellen er bare at den er litt større, sier Molden.

Mange har nok erfart at en Volvo 240 i original stand krenger fryktelig i svinger, og føles litt som ei skute. For å løse problemet måtte drastiske tiltak iverksettes.

– Bilen er senket seks–sju centimeter, i tillegg til at mye er gjort med hjuloppheng og lignende. Men selv da krenget den og beveget seg veldig mye da den ble kjørt. Løsninga ble å sette inn rullebur, og da ble den endelig stiv nok, sier Molden.

På vegen mot å få bilen klar for banekjøring har Tom Christian fått god hjelp.

– Jeg har mange kompiser som har stilt opp og hjulpet veldig mye. Uten dem hadde jeg ikke klart å få ferdig bilen. Jeg er nemlig udugelig til å skru selv, sier Molden og ler.

Totalombygging Bagasjerommet er fylt med bensintank, servo, batteri og oljetank. Alt for å optimalisere kjøreegenskapene på bilen.Foto: BJØRN TORE NESS

 

Kun bane

Ganske raskt ble det klart at Molden ikke ville ha skilter på bilen. Etter modifiseringene endret den karakter drastisk.

– Bilen ble rett og slett for brutal til å kjøres på vanlige veger. Den bråker, rister og smeller, og er bygd sånn at den ikke fungerer før du har full gass. Det egner seg dårlig på landevegen, sier Molden.

I sommerhalvåret er det sesong for banekjøring, og da tar Tom Christian turen til Verdal og Mo i Rana for å kjøre Volvo-en i sitt rette element. Men målet er ikke å kjøre fortest mulig rett fram.

– Jeg kjører heller sidelengs enn fortest mulig. Jeg har ikke fartsgenet, og synes det er mye artigere å sladde i 150 kilometer i timen enn å kjøre raskest mulig, sier Molden.

Ekte racer Eksteriøret er fortsatt originalt, men en liten «R» i skiltet avslører hva som virkelig bor i bilen.Foto: BJØRN TORE NESS

 

Uttrykket «å svi gummi» får ei helt ny mening i denne sammenhengen, for det kreves store mengder dekk når bilen ligger bred rundt store deler av banen.

– Som regel går det med 30-40 dekk og 400 liter bensin på ei helg. Dekkene varer i fem runder, som tilsvarer rundt ti minutters kjøring, sier Molden.

– Noen ganger er vi flere som går sammen om å kjøpe store kvanta med nye dekk, for da blir det mye billigere. Vi får også tak i brukte dekk som det er igjen gummi på.

På biltreffene samles likesinnede, og samholdet er sterkt. Om bilene kjøres til det smeller, byr ikke det på store utfordringer.

– Alle hjelper til hvis noen trenger hjelp. Sist måtte jeg sveise noe på bilen. Da var det bare å spørre, så fikk jeg hjelp. Vi blir nesten som en familie, og det er et stort miljø.

Stolt eier Sammen med gode kompiser har Tom Christian Molden brukt mange timer på å omskolere den snart 30 år gamle Volvoen.Foto: BJØRN TORE NESS

 

Aldri ferdig

De fleste ville nok sagt seg fornøyd etter å ha brukt så lang tid på et prosjekt som dette. Men slik er det ikke for Tom Christian.

– Du blir aldri ferdig. Det finnes alltid noe du ønsker å forbedre, sier han med et smil om munnen.

Når vinteren er over og 2017-sesongen starter, er det ikke usannsynlig at en mintgrønn Volvo 240 sladder rundt racerbanen med ytterligere forbedringer. Og bak rattet kommer det til å sitte en ekte bilentusiast med en stor røyksky bak seg – og et smil om munnen.

Mer å lese på Namdalsavisa: