Ikke alle gleder seg til jul...

NA-spaltist Stine Elnan Jacobsen.
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

NA-spaltist Stine Elnan Jacobsen.Foto: BJØRN TORE NESS

Flere nyheter

Det går ikke så det griner i reiselivet, men det grines over løftebrudd

Arbeidsplasser i fare

Trude Wester hedret under generalforsamlinga i NHO Service

– En pris som betyr mye

Vil tilby varer fra ulike overskuddslager

Slik skal Britt slå billigkjedene på pris

Jeg er fylt med en slags barnslig glede, på grensa til mild skamfullhet. Jeg sjekker for tredje gang at gata er folketom, før jeg bykser opp på krakken og henger opp adventsstjerna. To uker «for tidlig» – igjen. Beundrer praktverket, og bobler halvt over av juleentusiasme. Der har du meg. En klassisk julegærning som allerede i oktober begynner å lengte etter gløgg, rødkledde luringer og engler dalende ned i skjul. En stemningssjel som godt kan finne på å nynne på «O helga natt» i smug flere uker før slike aktiviteter anses for å være sosialt akseptable.

«Løkk med jula!», «Godt nyttår!», «Kom mai du skjønne milde», «Glad midtsommar!», «huff, høsten er jammen tung», og forsyne meg har vi jammen kommet til «hei hå, nå er det jul igjen»-tida av året. Endelig, sier jeg hvert år. Mørketid og en haug med eksamener til tross, ligger den alltid der som et stort julelys i enden av tunellen. Juletida. Enkelte år har det vært mer kjærkomment enn andre, nettopp å ha noe fint å se fram til. Ei tid så varm og så god at jeg alltid ønsker å favne om den med begge armene og nekte å gi slipp.

Dessverre har ikke alle det slik.

For mange av oss er tiden vi nå har foran oss, den desidert vondeste. Mens enkelte er fylt med juleglede og julestress, kjenner andre på en økende uro og nervøsitet jo nærmere vi kommer desember. Bare å høre andre folk snakke om alt som skal gjøres fram mot julaften, kan få det til å knyte seg hardt i magen. Kanskje er det nettopp det at kontrastene blir så store, når det som for mange anses å være den varmeste og koseligste høytiden, på ingen måter er eller blir det. Hvorvidt dette dreier seg om fremdeles noe tabubelagte tema som ensomhet eller økonomiske utfordringer, er de med på å prege julehøytiden i negativ forstand. Savnet av noen som sto en nær blir større, og minner som en gang var gode, kan bli ekstra såre og vonde i jula. Å sitte mutters alene, vel vitende om at folk flest nyter et godt måltid sammen med sine nærmeste – det er vondt. Den såkalte fineste tida av året blir dermed raskt den jævligste og mest ensomme. Ikke bare voksne, men også mange barn kvier seg til det som på mange måter er nettopp barnas høytid. Alkohol- og rusmisbruk, vold og trusler er tema som dessverre raskt kan blusse opp i ei høytid med mange rød dager, hvor vi i teorien skal ha det så fint og så bra. Tragiske familiesituasjoner kan i verste fall blir ytterligere tragiske i juletida, med forventninger, tradisjoner og realitet på kollisjonskurs.

Jeg synes det er viktig at vi i 2016 retter fokus mot den ikke så girlanderpregede delen av julefeiringa. Jeg frykter at det selv ikke i dagens samfunn er så enkelt å være den som rekker opp hånda og sier «hei, jeg gruer meg til jul». Det er muligens forbundet med skam, noe som er fryktelig synd. En skal ikke behøve å måtte skamme seg over å kvie seg til jul.

Jeg elsker jula, og føler meg heldig og beæret over å kunne glede meg så mye over en høytid. Med årene har jeg begynt å kjenne på en sentimentalitet knyttet til julefeiringa. Jeg titter på menneskene rundt meg, familien min, og kjenner på hvor utrolig glad jeg er i alle som en. De såkalte «juletårene» nevnt i en viss julesang, er altså ikke til å kimse av. Jeg er så takknemlig, stolt og rørt. For meg er det revnende likegyldig hvorvidt bestikket jeg spiser julematen med er nypusset, så lenge jeg får nyte måltidet sammen med de jeg er aller mest glad i.

Kanskje bør alle tenke seg om en eller to ganger før man begynner å bære seg over alt som skal gjøres til jul. Vi skulle bare visst hvor heldige vi er som kan farte rundt på julegaveshopping, bake sju sorter, pusse sølv og vaske innerst i skapene på badet. For svært mange hadde nok dette vært en ønskesituasjon... Ingen vet hva tida bringer, og plutselig er det du som sitter der og kvier deg til jul.

Mitt førjulsønske er at alle kan skru ned hverdagsstresset et par hakk, og ta seg tid til å reflektere rundt et og annet viktig tema tilknyttet tida vi lever i. Det er fullt lovlig nemlig! Jeg håper at vi i større grad kan sette fokus på hva tida vi har foran oss virkelig handler om, nemlig raushet, varme og det å kunne glede andre. Gi en ekstra juleklem, sende julekort til noen du tror vil ha glede av det, og kanskje be noen hjem på julaften. Det finnes i tillegg mange andre måter vi i dag kan støtte de som ikke gleder seg til jul. Se medmenneskene dine! Småting for meg og deg, enorme gleder for andre. 

Jeg håper alle som en, uansett forutsetning, får ei god og varm førjulstid!

Mer å lese på Namdalsavisa: