De gode, gamle guttas aften

GRAND FINALE Det ble en festaften for både publikum og artister, som markerte 40-årsjubileet «The Last Waltz» med bravur i NTE Arena fredag kveld. 
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

GRAND FINALE Det ble en festaften for både publikum og artister, som markerte 40-årsjubileet «The Last Waltz» med bravur i NTE Arena fredag kveld. Foto: Bjørn Tore Ness

Flere nyheter

Dødsfallet i Overhalla:

Stefaren må sitte videre i varetekt

Rektor og FAU-leder reagerer på at Høknes blir skåret over samme lest

– Kjenner oss ikke igjen

Val videregående skole planlegger oppstart av kristen grunnskole

Ny skole for 75 elever

Nord-Trøndelag fylkeskulturpris til Saemien Sijte

Siste stikk til sørsamisk kultur

«The Last Waltz» ble en tre timer lang festaften for et lyttende og godt voksent publikum i NTE Arena fredag kveld.

NAMSOS: Woodlandsfestivalens største karamell ble servert foran rundt 500 i Rock Citys storstue fredag kveld. Rammene og begivenheten kunne ikke vært bedre. På dagen 40 år etter at The Band rundet karrieren med konserten «The Last Waltz» skulle den gjenskapes - i Namsos.

Og når du skal gjøre slikt i Namsos, begynner du å plukke fra øverste hylle. Du henter inn 12-13 amerikanere fra Woodstock, som enten har spilt i The Band selv, eller med artister som Bruce Springsteen, Frank Sinatra, Sting og Prince. Hvorfor ikke, liksom.

Og så putter du inn noen av landets fremste sangere og musikere, der brorparten av dem er lokale - bare for å vise at vi ikke er dårligere her på bjerget.

Sånt blir det musikalsk fest av.

Tysland i storform

The Weight Band og blåseorkesteret King Harvest Horns åpnet det hele med ni The Band-låter, en liten times seanse som ble en slags oppvarming for bandet selv. Scenen ser ut som den skal gjøre, med en haug med instrumenter og forsterkere i rødt lys, lysekroner og store lysestaker.

Deretter trer de amerikanske musikerne seg litt tilbake for å slippe til kveldens norske gjester.

Terje Tysland spiller gitarsolo storkoser seg på scenen, noe som smitter over på publikum. «The Shape I'm In» blir en pangstart.

Reidar Larsen tar over stafettpinnen og gir oss Muddy Waters' «Mannish Boy» og «Such A Night». Publikum begynner å ane hvilken kveld det blir.

Utflytta namsosing Knut Eide synger «Mystery Train» og lager toglyder med munnspillet. Tøff, tøff. Tøft!

Endelig litt damer

Så entrer Kari Rueslåtten scene, en fin kontrast til en hittil noe mannetung kveld. Balladen «Evangeline», med Johan Tangen på mandolin og Terje Tysland på trekkspill blir et pent avbrekk.

EVANGELINE Kari Rueslåtten, Johan Tangen og Terje Tysland.

Forfatter og lyriker Håvard Rem er kveldens diktoppleser, slik det var i originalkonserten fra 1976.

Stein Ingebrigtsen gjør «Dry Your Eyes» og får alle øyer i salen på seg, mens Sambandet-gitarist Skjalg Raaen briljerer på en av kveldens mange gitarsoloer. Det er tydelig at publikum, som må sies å ha en voksen gjennomsnitsalder, er her for musikkens del. De lytter og synger med.

Thomas Brøndbo får æren av å være selveste Van Morrison i låta «Caravan», og blir med det en av kveldens mange gode overraskelser. Det er alltid moro å se lillebror Brøndbo gjøre andre ting enn, i mangel på en mer beskrivende sjanger, trønderrock.

CARAVAN Thomas Brøndbo

Henning Kvitnes er den lille mannen med den store stemmen. Med overbevisning og ro synger han «It Make No Difference» og Bob Dylans «Forever Young».

Hjelpe oss, så bra

Deretter entrer Øyvind «Elg» Elgenes scenen. Vi ser mer av ryggen enn fronten hans mens han synger «Who Do You Love», men pytt, når du synger så upolert og rått er det helt greit.

Simen Rem kom rett fra «Beat for Beat» i tv-skjermen til Namsos for å synge Dylans «Baby Let Me Follow You Down», eller «Kan jeg få bli med deg hjem», som far Håvard Rem har oversatt den til.

- They are fantastic flink, sier Lars Lillo-Stenberg om husbandet, før han drar i gang «Helpless», med Claudia Scott og Trond Ingebretsen på kor. Det er som å høre Neil Young selv når DeLillos-sjefen synger en av sin store helts låter. Publikum vugger og synger med. Hjelpe oss, så bra.

WHO DO YOU LOVE ØYVIND «ELG» ELGENES

Claudia Scott blir stående og tar kanskje The Bands største slager - «The Night They Drove Old Dixie Down». En original framførelse gjort med fintfølelse og overbevisning av countrydronninga.

Så kommer Steve Cooling-vokalist og Flatangers store sønn Jens Martin Olsen på scenen. Full av selvtillit sjarmerer han «Ophelia», og sikkert mange andre i publikum, i senk.

OPHELIA Jens Martin Olsen

En feiring av musikken

At Skjalg Raaen og Odin Landbakk er to gitarister av rang, er det liten tvil om. Strengeleken i Eric Claptons «Further Up The Road» er like forrykende som den er imponerende.

CLAPTON-DUELL Odin Landbakk og Skjalg Raaen i «Further Up The Road»

Da er det godt å komme litt ned på bakken igjen med fine «I Shall Be Released», med Trond Ingebretsen og Leif Ottesen fra Bjølsen Valsemølle. På slutten kommer også «Elg» inn igjen for å bistå. At han trives i Namsos er det liten tvil om. Men så er han jo på byvåpenet også.

«The Weight», med alle artister opp på scenen, ble et solid punktum for en tre timer lang festaften. En festaften der musikken var i fokus, slik den også var for nøyaktig 40 år siden.

FORNØYD Rundt 500 hadde tatt turen til NTE Arena for å oppleve «The Last Waltz», 40 år etter original-konserten.

 
Mer å lese på Namdalsavisa: