D.D.E. på dugnad for flyktninger

– Det er så nært oss. Vi kan ikke knipe igjen øynene og late som at problemet ikke finnes.

VIKTIG Å BIDRA: D.D.E.s Bjarne Brøndbo og Eivind Berre håper å bidra til at det kommer inn mange penger til kveldens aksjon til inntekt for Flyktninghjelpen. Her er de to i Jordan.FOTO: HUSSEIN AMRIFoto: HUSSEIN AMRI

NAMDALSAVISA

AMMAN: Bjarne Brøndbo og Eivind Berre med koner er trygt tilbake i Namsos etter høstens besøk i Jordan. Dit reiste de i regi av Flyktninghjelpen for å besøke flyktningleirer og se hvordan mennesker på flukt har det.

Det ble sterke møter med mennesker i nød, som levde under kummerlige forhold – og med livet på vent.

Godt av å se det

Bjarne Brøndbo har etter heimkomsten reflektert over det han var med på.

– Jeg har godt av å se hvorfor folk kommer til Norge. De kommer fordi de ikke har noe valg, sier D.D.E.-vokalisten.

KONENE VAR MED: Det innebar at namsosingene fikk en helt annen forståelse for kulturen, da damene fikk tilgang til områder der menn ikke var ønsket. Fra venstre: Lise Greftegreff og Bjarne Brøndbo, Eivind Berre og Lisbeth Taraldsen Berre.Foto: HUSSEIN AMRI

 

På kveldens sending på TV 2 opptrer D.D.E. med to låter, «Gata mi» fra 1994 og finalen «Julenatt over vårres by», der barn i flyktningleire rundt om er filmet mens de nynner en strofe fra sangen.

– Det blir flott – og vi håper vi kan medvirke til å samle inn mange kroner til saken, sier Brøndbo og Berre. De har ved selvsyn fått se at hjelpa kommer fram, og at det nytter å gi penger.




Velorganisert hjelp

For det inntrykket festnet seg, at det er struktur på det som foregår i flyktning- leirene.

– Det hele var veldig godt organisert, i alle fall i den flyktningleiren vi besøkte. Vi var overhodet ikke redde, sier Brøndbo.

Både Brøndbo og Berre hadde med konene sine til Jordan, og kvartetten fikk innsyn i hvordan Flyktninghjelpen jobber og hvilke valg de gjør undervegs.

– Vi hadde aldri fått den samme gode innsikten i kulturen hvis de ikke hadde vært med. Nå fikk vi helt andre opplevelser enn om vi hadde dratt alene, mener Berre.

MARYAM: Møtet med tiåringen Maryam som bodde i et kummerlig kjellerrom var sterkt. syntes både Eivind Berre og Bjarne Brøndbo. FOTO: HUSSEIN AMRIFoto: Hussein Amri

 

– Jeg hadde forberedt meg på å oppleve død og fordervelse, sult, fattigdom og nød. Det jeg fikk se var liv som var satt på vent. Flyktningene vet ikke noe om morgendagen, annet enn at de i leirene er sikret mat og bleier til ungene sine, Men vi forsto at det opplevdes godt å kunne legge seg om kvelden og være trygge for barna sine, sier Brøndbo og legger til at noen av dem bare hadde flyktet så korte distanser som tre mil.

– At det skal være det rene helvete bare tre mil unna, er jo helt absurd å tenke på, mener Brøndbo.

Å ikke vite noe

– Hva gjorde mest inntrykk i løpet av det fire dager lange oppholdet?

Brøndbo tenker seg om, men lander på at det må være besøket hos ti år gamle Maryam som bodde i et kummerlig kjellerrom. Faren visste de ingenting om, verken om han var død eller i live. Og kjellerrommet de bodde i, ville knapt nok vært godt nok som bod for bortskjemte nordmenn.

– Situasjonen var helt forferdelig. Og det å vite at du ikke har noe perspektiv på når ting skal endre seg, er grusomt. Jenta og familien var fanget i en uavklart tilstand, sier D.D.E.-vokalisten og sender en tanke til Maryams mamma.



– Vi ønsker vel alle det beste for ungene våre. Hennes mamma er nødt til å sitte og se dagene forsvinne mellom hendene på seg.

Barna tegnet traumer

Han trekker også fram besøket på skolen, der namsos- ingene fikk se tegningene til barn som var sterkt traumatisert, og som tegnet folk som var bombet i filler.

– Det går vel egentlig ikke an å sette seg inn i hva disse ungene har opplevd, sier Brøndbo. Som band synes D.D.E. at det å stille opp for Flyktninghjelpen er en viktig sak.

– Flyktningkrisa er nært oss. Er vi på Rhodos, ser vi over til Tyrkia der flyktningene kommer inn i gummibåter. Dette angår oss alle, mener de.

I kveld blir reportasjen fra Jordan vist under Artistgallaen, og Berre og Brøndbo håper det bidrar til at folk får øynene opp for at det er viktig å bidra. For det nytter å hjelpe, det er de overbevist om.