Når alle tenker likt...

(Foto: Matej Kastelic)

Foto: Matej Kastelic

...når alle tenker likt, tenker ingen, som gjør at det fattes politiske vedtak som vil medføre avskoging og omdisponering av matjord til dieselproduksjon – i klimaets navn.

Agnar Moe
Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang

Nå er det biodiesel som skal redde verden. Innblandingen av biodiesel i vanlig fossil diesel skal økes til sju prosent fram mot 2017 og ytterligere økes til 20 prosent innblanding fram mot år 2020.

I likhet med mange andre som uttaler seg, vet jeg altfor lite til å ha noen sikker mening om hva som er rett eller galt. Men jeg skjønner nok til å være skeptisk til det regjeringen og partiene Venstre og KrF holder på med.

Når jeg ser utspillene fra støttepartiene og budsjettforliket, kommer jeg på visdomsordene som er nedfelt i det gamle ordtaket: «Der alle tenker likt, tenker ingen». Jeg mistenker at dette gjør seg gjeldende i Venstre og KrF i klimarelaterte problemstillinger.

9. mai 2016 ble det publisert en rapport fra Den Europeiske miljøorganisasjonen «Transport & Environment (TE) som hevder at første generasjon av biodiesel av planteoljer i gjennomsnitt fører til 1,8 ganger høyere CO2-utslipp enn fra tradisjonell diesel. Det hevdes videre at biodiesel har ført til at EUs totale utslipp av drivhusgasser har steget med fire prosent, tilsvarende 12 millioner flere biler på Europeiske veier.

Så sent som 2. desember i år skriver høgskolelektor Erik Tunstad, Høgskolen i Sørøst-Norge under overskriften: «Hva er vitsen med biodiesel». Han starter med en kommentar: «I en verden som sulter, fremstår dyrking av biodiesel som en absurditet.»

Videre konstaterer han i innledningen at de mest klimabevisste innen fagmiljøene er i tvil om effekten av biodrivstoff. I tillegg til denne usikkerheten om virkningen av biodiesel på klimaet, har vi i dag kjente leger som peker på en viss helserisiko knyttet til eksos fra biodiesel.

For meg ser det ut som vi står overfor en politikerskapt strategi som er utløst av Venstre og KrF, og som er tuftet på en forestilling om at biodiesel vil være avgjørende for å unngå oppvarmingen av kloden. Dette til tross for at det ikke er mulig å finne noe entydig svar på om biodiesel er et klimatiltak i det hele tatt. Påstanden om klimaeffekten eksisterer først og fremst i politisk debatt og i populistiske utspill fra partier som ønsker å fremstå som mer miljøbevisste enn andre.

Det er også en alminnelig oppfatning at ren biodiesel til innblanding i fossilt drivstoff ikke vil være tilgjengelig i store nok mengder innenlands til at de politiske målene kan bli innfridd. Det blir snakk om at vårt land med høy levestandard og «penger nok», vil måtte importere biodiesel fra utlandet. Begrenset tilgang og import vil være så prisdrivende at det vil nok bli snakk om priser på diesel som ikke gjør det naturlig å bygge og bo i Distrikts-Norge i fremtiden.

Det overrasker meg også at de som leder an i kravene om overgang til biodrivstoff, mener at det er moralsk forsvarlig å legge opp til en norsk politikk som vil medføre at matproduksjon og skog i andre områder på kloden vil bli tatt i bruk som råstoff til produksjon av biodrivstoff til det norske markedet.

Vil virkelig Norge medvirke til å fremskynde Sør-Amerikanske tilstander hvor matvare- prisene stiger fordi arealene blir tatt i bruk til å dyrke fram vekster som benyttes til fremstillingen av biodiesel.

For å sette det hele i perspektiv hevder høgskolelektor Tunstad at selv om vi hogg ned all norsk skog for å skape såkalt klimavennlig diesel, vil det uansett ikke monne. Noen måneders aktivitet i Nordsjøen tilsvarer energien vi finner på hele det norske skogarealet.

Det må da være visdommen i ordtaket om at når alle tenker likt, tenker ingen, som gjør at det fattes politiske vedtak som vil medføre avskoging og omdisponering av matjord til dieselproduksjon – i klimaets navn. Får slike krefter ture fritt fram, vil vi i Norge komme til å stå for en global klimapolitikk som i neste runde kan bli oppfattet som den største trusselen for livet til de som sliter med sult og fattigdom i verden.

Jeg ser at småpartiene på Stortinget vil stenge igjen oljekranene i Nordsjøen. Venstre er igjen i fremste rekke og her sammen med Miljøpartiet De Grønne. En mistenker at det også innen dette temaet forholder seg slik at alle tenker så likt og ukritisk, at ingen tenker selvstendig og fordomsfritt.

For det er hevet over tvil at gass og olje fra Nordsjøen for en stor del erstatter mer forurensende energikilder ute i verden. Etter min oppfatning burde alle politiske miljøer i Norge stille seg aktivt positiv til at all norsk olje og gass blir gjort tilgjengelig for å redusere de globale utslippene av mer skadelige klimagasser. Dette er det eneste norske virkemiddel som vil ha et slikt omfang at det kan ha mikroskopisk innvirkning på det globale klimaet. Alt annet vi måtte finne på i Norge, er uten betydning for klimaet på kloden. Uten betydning.

Mer å lese på Namdalsavisa: