«Gammel vin i nye skinnsekker»

Flere nyheter

Nummer ni på Beitostølen

– Et skikkelig kick!

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

En 500-årig historie er over.

1.1.2017 blir det klart for alle at Den norske kirke har opphørt å være statskirke. Et kapittel i kirkens historie som strekker seg over nesten 500 år, fra Reformasjonen ble innført i Danmark-Norge i 1536-37 og til i dag, er over.

Kirken blir et eget rettssubjekt med ansvar for å drifte en organisasjon med 3,8 millioner medlemmer, den største medlemsorganisasjonen i Norge. For å regulere virksomheten i kirken, har man hittil basert seg på Norges lover, Hovedavtalen i staten, Hovedtariffavtalen i staten, kirkeloven, arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven etc. Mye av dette videreføres, men ikke alt. Når det nå blir nye hovedavtaler og nye hovedtariffavtaler, vil de ligne på dem man hadde før.

Det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt. Noen endringer blir det likevel. Arbeidsgiver for prestene vil ikke lenger være staten, men Den norske kirke. Biskopene utnevnes ikke lenger av Kongen i statsråd, men av Kirkerådet. Det har pågått i noen år. Og alle prester og proster som i «gamle dager» var embetsmenn, utnevnt av Kongen i statsråd, blir i dag ansatt av bispedømmerådet som består av Biskopen, en representant for prestene, en lek tilsatt, samt sju andre leke personer. Slik har det vært en god stund. 

«Trygghet under omstilling» har vært et slagord man har arbeidet etter i denne prosessen. Kirkens ansatte og alle kirkens medlemmer skal kunne kjenne «sin» kirke igjen etter 1.1.2017. Mange av oppgavene vil være de samme som før. Vi skal ta imot dåpsbarn og foreldre og faddere, konfirmanter, mennesker som vil gifte seg og dem som har tatt avskjed med livet og skal føres til sitt siste hvilested – som regel på en lokal kirkegård. Båndet mellom kirke og folk vil bestå, selv om båndet mellom kirken og staten formelt løses opp.

Soknet vil bestå som grunnenhet i kirken. I soknet vil det i tillegg til prester være diakoner, kateketer og menighetspedagoger, trosopplærere, kantorer, kirketjenere, klokkere, kirkegårdsarbeidere og administrativt personale. Det er mye som skal gjøres. Vi sier at vi har ett oppdrag, men mange oppgaver. Strammere økonomi vil fordre at flere medlemmer i Den norske kirke tar et større ansvar for den kirken de er en del av. De må rett og slett løpe til det lokale kirkekontoret og si som Smørbukk: «Titt, titt, her er jeg» – hva kan dere bruke meg til? En annen endring vil være at man noen steder må forenkle soknerådsstrukturen og fellesrådsstrukturen. Det betyr i praksis at man kan få ett sokn med flere kirker, og nye fellesråd som får ansvar for kirker og kirkegårdsdrift i mer enn en kommune. Slike prosesser er man allerede i gang med.

500 år siden Reformasjonen: I tillegg til de endringene jeg har nevnt her, skal man i 2017 markere at det er 500 siden den øldrikkende benediktinermunken, Martin Luther, gjorde sin «reformatoriske oppdagelse» og banket 95 teser opp på kirkedøra i Wittenberg, ifølge tradisjonen 31. oktober 1517, en massiv kritikk av datidens avlatshandel. Ikke alle historikere er enige om at tesene ble spikret opp på døra, og heller ikke at det var Luther som gjorde det. Det kan ha vært en «pedell», en datidens kirketjener. Og det kan være at de ble slått opp på ei vanlig oppslagstavle.

Det som er klart, er at Luther selv aldri mente å starte et nytt kirkesamfunn. Han ville bare reformere det han oppfattet som maktmisbruk i kirken og han ble overrasket over at tesene så raskt ble trykket opp og spredt over store deler av riket. Han hadde tenkt at tesene skulle være utgangspunkt for en teologisk disputas. Sånn gikk det ikke. Paven tok affæren ille opp, og Luther ble sparket ut av kirken (ekskommunisert) 3. januar 1521.

Hva med Namdalen? I Namdal vil den daglige driften vil gå sin gang i 2017 som i 2016. Men noe nytt og spennende vil kunne komme til å skje rundt omkring i prostiet til neste år. I Rørvik vil man forhåpentligvis komme i gang med bygging av en ny kirke etter at den gamle brant ned i 2012. Det blir en stor begivenhet for hele Namdal. I forbindelse med 500-årsjubileet for reformasjonen vil prosten og de øvrige 13 prestene i prostiet, og noen andre, delta i en studiesirkel. De kommer til å skrive refleksjonsnotater, en og annen aviskronikk og kanskje en vitenskapelig artikkel under veiledning av en universitetslærer.

I noen menigheter kan det bli egne salmekvelder med Luther-salmer, foredrag om Luthers «reformatoriske oppdagelse», den som handler om Guds rettferdighet. Guds rettferdighet, oppdaget Luther, dreier seg ikke om at Gud er en rettferdig dommer, men om at Gud meddeler sin rettferdighet og nåde (som er det samme) til alle, men først og fremst til de motløse og fortvilte. Det er en god nyhet som vi håper og ber om at alle barn i Aleppo snart skal få erfare.

En velsignet jul til alle namdalinger – fra alle oss som arbeider i kirken!

Mer å lese på Namdalsavisa: