God jul og godt klima-år

Hva er det med førjulstida som gjør at jeg bare ikke greier å tenke klima?

Det handler vel, som alltid, om vaner. At klimavaner ikke er godt nok innarbeidet enda. At jeg fortsatt synes det er litt pes å kildesortere hver minste lille ting. Og at jula er så stor og fin at alt jeg kan tenke på er gavene jeg skal gi – og om folk blir glade for det jeg har plukket ut til dem. Vintermørket skjuler attpåtil de fleste synder. Ingen ser om jeg har puttet plast i blå pose eller i restavfallet.

Nå er det på tide å skjerpe seg. Og bli klimavennlig på ekte. Ikke bare på en sånn liksom-måte når jeg snakker med venner. Det er på tide å bli streng med meg selv, for det står noe større på spill enn en de 30 sekundene jeg «mister» ved å sortere søppel framfor å stappe alt i samme pose.

Vi snakker om planeten vår her. Hjemmet vårt. Om ikke hver eneste en av oss er villig til å bidra, hvordan skal vi få lederne våre til å bli med på det? Hvordan kan vi påvirke politikerne til å gjøre de store grepene om vi ikke er villige til å gjøre de små?

De største endringene kan ikke nødvendigvis Hvermansen i gata stå for. (Med mindre du sitter på en veldig god plan på hvordan vi kan gå fra olje til fornybar energi, uten at det får negative følger for økonomien vår.) De virkelig store endringene gjøres på høyere nivå, men da må vi her nede i gata være villig til å legge press – og velge riktige mennesker til å styre det landet vi har.

Vi går inn i et valgår, og dette året skal bli mitt mest miljøvennlige ever. Det innebærer mindre kjøtt (spesielt det røde), mer kildesortering, mindre shopping, færre papp- og plastkopper, mindre engangsbestikk. Litt mer sunn fornuft.

Alle kan vi dra dette klimalasset. Det krever bare litt omstilling, og noen holdningsendringer. Vanskelig? Absolutt. Nødvendig? Absolutt.

God jul da dere, og ikke glem hva jordkloden ønsker seg til jul: Folk som bryr seg.

Mer å lese på Namdalsavisa: