For egen regning

Praktisk nestekjærlighet

(Foto: x)

Foto: x

Flere nyheter

Se bildeserie fra julekonsert

Ingen lager jul som D.D.E.

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Voldsbruk mot lærere i Nærøy blir sak for kommunestyret

Slår og spytter på lærere

Hvilken julegave husker du best? Foruten de du fikk av ungene da de var små. For mitt vedkommende er julegaven jeg aldri hadde ønsket meg, den jeg husker best.

Når du har kommet opp i en akseptabel alder, er det vanskelig å ønske seg noe til jul. Jeg har alt av materielle goder, og det er nok mange andre som kan puttes i samme bås.

Derfor er den største julegleden min at ungene kommer heim til jul. Mange av oss har ikke ungene rundt oss lenger ukene mellom nyttår og jul. De har flyttet på seg for å skape seg et liv utafor Namdalen. Enn at de kunne gjøre det? Her som det er så godt å bo.

Jeg skal innrømme at jeg ikke helt taklet dette med at barna avrundet tenåringstida og stakk fra heimen.

Det hjalp betydelig da Jens Stoltenberg sa omtrent dette i et tv-intervju: «Det er skrevet mange bøker, og hyllene er fulle av blad som skal fortelle hvordan foreldre skal takle det å få en baby og små barn. Jeg har ikke funnet ei bok som handler om hvordan vi som foreldre skal takle det at ungene flytter ut.»

Der og da kunne jeg ha stemt på Jens livet ut.

Hvordan var det før? Her i Namsos vet jeg om gamle sjømenn som dro ut i 15-årsalderen og var borte i årsvis. Det satt mang ei mor og far på julaften og lurte på hvordan gutten deres hadde det. Så i grunnen har vi det greit nå – selv med flyseteavgift er det billig å fly og Snapchat er bare et klikk unna.

I dag gir vi våre lesere årets «Juleavis» – det er noe NA-ansatte alltid har gledet seg til å bidra med. Innholdet er variert og bør kunne gi rom for ettertanke, glede og forventninger til det som skal skje.

Hva skrev NA om i sitt julenummer 20. desember i 1945? Da var vi opptatt av freden, og i lederen kunne vi blant annet lese dette: «I år har vi vunnet tilbake å kunne feire en god jul, en virkelig familiejul, og det er ikke vanskelig å se at menneskenes ansikter stråler over å møte en jul med trygghet, med glede og julefryd, fordi det er fredsjul.»

Julestjerna sto høyt på himmelen på den tida. Nå tar vi freden for gitt, og flertallet på Stortinget sier på vegne av oss at vi ikke vil ha folk som er rammet av krig og terror innpå oss. Vi sender blant annet foreldreløse barn ut av landet og ber dem bygge sin framtid der hvor det er ingen ting igjen. Bare ruiner.

Av den grunn synes jeg at julestjerna henger lavt over himmelen denne jula.

Verken jeg, du eller Norge alene kan redde verden, men det er noe med hvordan vi framstår. Vi liker å bli sett på som de mest gjestfrie i verden når vi lokker utlendinger – de med fete lommebøker – hit for å oppleve våre flotte natur.

Utlendinger som bare kommer med en plastpose i hånda – de kan andre lands borgere få ta seg av. Er dette vår nestekjærlighet?

I våre julesanger og julesalmer dreier budskapet seg mye om fred og kjærlighet. Jeg ble verken født med ski på beina eller sangstemme, men jeg skulle ønske jeg kunne synge. Høyt – og da til de som vil skrive om tekstene i julesangene, og til de av politikerne som nektet å synge «Deilig er jorden». Før ble det sagt at; «han hadde nok hatt godt av et Guds ord eller tre, den karen».

De som ikke har respekt for andres tro og tradisjoner, faller i mine øyne i den kategorien.

«All vår kraft må legges inn for å bringe julens budskap til levende virkeliget.» avsluttet NA sin julehilsen til leserne i 1945. Budskapet var fred og forsoning.

For første gang i mitt 12-årige liv ønsket jeg meg en myk pakke til jul: Skjorta til Kevin Keegan, og pakken var myk den. Verden falt i grus da det var ei Arsenal-skjorte. Den var helt ubrukbar.

Men gaven var gitt i kjærlighet fra mine foreldre.

God jul!

Mer å lese på Namdalsavisa: