«Vi får håp det bli likar i mårrå»

2016 har vært et dårlig år. Ikke for meg personlig, men for hele verdenssamfunnet. Mange har omtalt 2016 som "året der virkelig alt kan skje". Storbritannia bestemte seg for å forlate EU mens USA bestemte seg for å velge en eiendomsmogul og mannsjåvinist med utdaterte holdninger og null politisk erfaring, som sin nye president.

Men 2016 har vært mer enn Brexit og Donald Trump. Tusener er drept i krigshandlinger, mens forferdelige terrorangrep nærmest har blitt en del av hverdagen i europeiske storbyer. Samtidig som vi må venne oss til et nytt trusselbilde, ser vi ei oppblomstring av høyrepopulisitiske partier. Et skremmende tegn på at fremmedfrykten er i ferd med å ta overhånd.

Vi som er glad i musikk fikk flere triste nyheter i løpet av året. Dødsfallet til Prince sjokkerte en hel verden og få visste om sykdommen til David Bowie. Mer naturlig, men like trist, var nyheten om at Leonard Cohen slapp taket på livet etter 82 år.

Til og med idrettens uskyld i manges øyne har fått seg et solid skudd for baugen. At Portugal stakk av med seieren i sommerens fotball-EM, er en sportslig nedtur i seg selv - men hvem i all verden skulle tro at Norge skulle bli årets mest omtalte dopingnasjon? Et øyeblikk så det ut til at Magnus Carlsen skulle miste VM-tittelen til en Putin-tilhenger fra Krim. Bare tanken er nok til å gjøre oss matt.

Inne i heimens fire vegger går det heller ikke like bra, skal vi tro tabloidene. Nyheten om at Brad Pitt og Angelina Jolie skulle skille lag fikk mange til å ramle av krakken. For ikke å snakke om vårt eget "Brangelina"- par – prinsesse Märtha Louise og Ari Behn. Er det rart at trykksverten koker i avisene? Apropos aviser, heller ikke her har 2016 vært spesielt oppløftende – sviktende inntekter gjør at redaksjoner må kutte arbeidsplasser.

I stedet vil Facebook og Google bestemme hva du skal lese og tro på. Nå må du som leser være obs på såkalte "falske nyheter". Framtida for seriøs nyhetsformidling er mørk. Men hva gjør vel det, tenker du, avisene kommer ikke fram med det nye, ikke fullt så kvikke (tross navnet), avisbudet uansett.

Derfor er jeg glad året snart er over. Nå er det på tide å tenke framover. For å sitere Gjertrud Sand: "Vi får håp det bli likar i mårra"

Om 2017 skal veie opp for all dritten i 2016 har vi gode dager i vente. Kanskje bremser klimaforandringene og vi får en stabil sommer og hvit vinter. Det er i alle fall riktig dag å ønske seg noe sånt. God Jul!

Mer å lese på Namdalsavisa: