Slik ble NA til

Fra før av i Namdalen fantes avisene Nordtrønderen, etablert som et Venstreorgan i 1883, til å ta opp kampen mot Høyrebladet Namdalsposten, bygdebladet Namdalen, etablert i 1888 og Namdalens Folkeblad, etablert i 1896.

I 1915 foreslås på et møte i Salsbruket Arbeiderparti at det skulle startes et kooperativt bladforetagende. Et liknende forslag var kommet på års-møtet i kretspartiet i 1910. 1. april 1915 settes det ned en komité.

Wilhelm Flotvik ror fra Salsbruket til Peder Blavik på Kjøløya, Johan A. Finnehaug på Finnehaug, og til Johan Skage, som alle tre stiller som kausjonister for et lån for å opprette avisa.

28. desember 1915 legges fram et overslag som viser at trykkerianlegg vil koste 8.000 kroner, og at en avis med to utgivelser i uka vil ha et driftsbudsjett på 12.500 kroner. Det er bare kommet inn 495 kroner i andelstegninger.

18. mars 1917 overtas avisa «Alles Vel» fra Johan Røbergvik. Ved årsskiftet 1917/1918 skifter den navn til Namdalens Socialdemokrat. Avisa kommer to ganger i uka.

Alt avisutstyr blir ødelagt i bombinga i 1940. Avisa kommer ut igjen først 13. september 1945.

NA øker til tre utgivelser i uka, med opptil seks sider. Fra 1. januar 1964 kommer NA ut som dagsavis.

28. september 1970 går NA som første avis i Trøndelag over til moderne offsettrykk. I løpet av ti år blir NA størst i Namdalen.

I 1995 skifter Namdal Arbeiderblad navn til Namdalsavisa, etter å ha overtatt rettighetene til de tidligere utgivelsene Nordtrønderen, Namdalen og Namdalens Folkeblad. Avisa flytter inn i nye lokaler på Østre byområde i Namsos. Samme år kommer NA også i nettutgave, som den tredje avisa i Norge.

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: