Nytt år og nye muligheter?

De fleste fikk mindre å rutte med i 2016. For første gang på nesten tre tiår falt norske forbrukere sin kjøpekraft i 2016, dvs. at prisene steg mer enn lønningene, slik at vi fikk mindre for hver krone vi tjente. De fleste økonomene tror 2017 blir et bedre år for lommeboka enn fjoråret, men bare litt.

Kjøpefesten er på hell, vi er inne i en ny tid der det meste er lysegrått. Ikke vil lønningene øke noe særlig mer enn prisveksten, arbeidsledigheten er allerede på et høyere nivå enn på lenge, og boligprisene ser ut til å stagnere. Det siste gjelder hele landet utenom Oslo-området. Mens resten av landet kjemper om å få skapt ny sysselsetting, øker bemanningen jevnt og trutt i hovedstadens mange offentlige etater. Det virker som om alle byråkrater og rikspolitikere ikke kan jobbe noe annet sted enn i Oslo sentrum. Ikke en eneste en kan flyttes ut, alle må være med på hverandre sine fester og konferanser. Dette forsterker todelingen av norsk økonomi, ikke mye går distriktenes vei for tiden. Derfor vil boligprisene i hovedstadsområdet fortsette å vokse, mens resten av landet allerede i november 2016 opplevde fallende priser, uten unntak.

Hvordan bør jeg innrette min privatøkonomi i en slik lysegrå verden? Jeg skal forsøke å gi deg sju gode råd/betraktninger som du kanskje kan og bør gjøre noe med i 2017.

1. Hvis du skal kjøpe ny bolig, eller pusse opp den du har, bør du ta inn over deg at boligprisene sannsynligvis ikke vil gå noe særlig opp, og at de sågar kan falle noe. Høy boligbygging over lang tid sammen med moderat inntektsutvikling og begrenset befolkningsutvikling gjør at utviklingen i boligprisene vil bli flate. Et godt råd er å betale ned på boliglånet ditt slik at du kommer under 60 prosent av markedsverdien, og ikke kommer i en situasjon der du har en bolig med mer gjeld enn verdien av boligen.

2. Med lave fastrenter er det mange som spør om de bør binde renten. Mitt svar er at fastrentene du får i markedet gjenspeiler forventet rente de kommende årene, og at du skal være god hvis du tenker å slå pengemarkedsaktørene i deres vurdering av framtidige renter. Det å binde renten betyr at du sikrer deg mot uventede renteendringer, men denne forsikringen har en kostnad. Siden bankfolk normalt er gode til å regne, er denne kostnaden av en slik størrelse at banken har sikret seg mot tap. Skal du binde renten, bør du ha gode grunner til det, for en fast rente vil i prinsippet koste mer på lang sikt enn en flytende rente.

3. De som har lest denne spalten tidligere vet at en av mine kjepphester er å få flest mulig til å skape seg en buffer mot uventede økonomiske hendelser. Dessverre er det slik hos mange familier at hus og hjem belånes for å finansiere forbruk. Må bilen på verksted, tannlegen besøkes eller vaskemaskinen ryker, så er det ikke økonomiske buffere til å takle slike hendelser. Mange bruker inngangen til et nytt år til å sette seg nye mål, oftest knyttet til trening, vekt, jobbe mindre osv. Min oppfordring er at du lager deg et økonomisk mål, et økonomisk nyttårsforsett. Sett opp et månedsbudsjett, bestem deg for noen små endringer i forbruket, og du vil fort få bygd deg en økonomisk buffer. Da slipper du å ta opp forbruksgjeld eller å belåne huset enda mer hvis noe uventet skjer.

4. En må kalibrere sin livsstil, sin gjeldsbyrde og sine økonomiske midler til et langt lengre liv enn det våre foreldre hadde, og til en virkelighet der staten ikke lenger vil være garantist for en god økonomisk alderdom. Du bør derfor starte egen sparing med tanke på å sikre deg en god alderdom. Jeg skal ikke ta stilling til hva du bør spare i. Individuell rådgivning om gode plasseringsalternativer får du hos din autoriserte finansielle rådgiver i banken. Men spare mer – det må du, hvis du skal trygge din alderdom. Sparing er fortsatt verdens beste ide, spesielt i en lysegrå verden.

5. Det bringer meg videre til neste råd: Bruk banken din. Både i forbindelse med lån, sparing, forsikring og privatøkonomi. Som bank bruker vi mye tid på rådgiving for å sikre at de valgene du tar med tanke på kjøp av bolig, plassering av midler, osv. er de beste. Bankene lever av å formidle den kunnskapen de sitter på til beste for deg. Hvis du føler at du ikke får gode råd i banken din, bør du velge en annen bank som er opptatt av å opptre ryddig og ordentlig!

6. Er du mellom 13 og 33 år, bør du starte sparing i BSU (boligsparing for ungdom) så snart du har over kr 55.000 i lønnsinntekt. Bedre sparing finnes ikke – høy innskuddsrente og stort skattefradrag. Finanstilsynets krav om minimum 15 prosent egenkapital når du kjøper bolig vil vare en stund, og uansett vil nok de fleste bankene ønske at du stiller med noe egenkapital ved kjøp av bolig. Derfor er det lurt å starte sparing til bolig tidlig, og da er BSU den beste sparingen.

7. Hvilken avkastning kan du vente deg på et bankinnskudd i de kommende årene? Fint lite dessverre, men du kan se på andre gode plasseringsalternativ. For mange kan en investering i egenkapitalbevis i en sparebank være et meget godt og lønnsomt sparealternativ. Sparebankene spiller en stadig viktigere rolle både lokalt, regionalt og nasjonalt. De er der folk bor, der næringsliv driver sin virksomhet, og bidrar til næringsutvikling og samfunnsutvikling, til kultur, idrett og frivillighet. Samtidig skaper de solide overskudd som gjør at eierne av egenkapitalbevis kan forvente et godt utbytte hvert år.

Lykke til med nytt år og nye muligheter.

Mer å lese på Namdalsavisa: