Barn og kriser

Flere nyheter

Bilkjøring har rasert fire kilometer av skiløypa på Spillum

Løypesjefen: – Jeg blir bare lei meg!

I 1957 startet Bjørn Lie Namsos Vektløfterklubb. 60 år senere er han fortsatt pådriver i miljøet.

Snart 82 år, men fortsatt sterk som en Bjørn ...

Brutale terrorangrep, mennesker som flykter, nordkoreanske atomprøvesprengninger, flere store jordskjelv. Bowie gikk tapt, mens Trump vant. Kriser i ulik skala forekommer hele tiden, samtidig som internett gir oss full tilgang til bilder og videoer av hendelsene 24 timer i døgnet.

Mange barn og unge blir urolige og redde når de hører om kriser. De kan ha fått nyss om hendelsene fra nyhetssendingen på TV eller videoklipp i en nettavis, gjerne snakkes det blant elevene på skolen. Sosiale medier har i stor grad overtatt som nyhetsanker og det virker som de sakene som skaper mest forbløffelse eller vekker sterke følelser blir delt mest og fortest. Dette er ikke nødvendigvis god og troverdig informasjon. Når noe blir likt og delt i sinne eller sorg, er ikke alle like kritiske til kilden. Barna våre ser og tror på det vi deler. Nyheter i media er beregnet på voksne og ikke på barn, så jobben vår blir å være nyhetsformidlere. Barn trenger å få vite hva som har skjedd akkurat som oss voksne, men vi må sørge for å gi dem informasjonen på en slik måte at de ikke blir unødig redd og slik at de forstår.

Jo nærmere hendelsen er mentalt og fysisk, jo viktigere er det for barn og unge å få snakket om den. Hovedpoenget er å være åpen og tilgjengelig for spørsmål. Hva har skjedd? Hvem kan gjøre noe slikt og hvorfor? Hva er konsekvensene for handlingen. Her er det superviktig å understreke hvem som er der for å hjelpe til å ivareta dem som er rammet, om det er røde kors, FN eller familien. NRK-serien «Modig», er for eksempel et fint utgangspunkt for å snakke med barn rundt det å være flyktning og hvorfor barn må flykte.

Svar ærlig på spørsmål men på en måte og på et nivå som er tilpasset barnets alder. Det er ikke nødvendig å svare på alt, hold deg til det barnet faktisk spør om. Ikke lyv for å skjerme barnet. Bilder og video er kraftige virkemidler, og vi bør skjerme dem fra inntrykk de ikke klarer å håndtere. Timelange nyhetssendinger uten særlig innhold og stort fokus på sosiale media bidrar til å hausse opp. En ukritisk delingskultur vil sjelden gi oss den informasjonen vi har behov for og vil lett gjøre oss unødig engstelige.

Barn reagerer forskjellig. De kan bli redde, engstelige, sinte eller triste, det er alltid viktig at voksne viser at vi forstår hvordan de har det ved å bekrefte følelsene. Vi trenger ikke spørre hva de føler, bare se hvordan barnet reagerer og kommenter at man synes de virker som de ble litt trist eller redd.

Lek fungerer for barn som språk gjør for voksne. De snakker gjerne om alvorlige ting i små porsjoner og bearbeider inntrykkene gjennom lek. Dette er naturlig og bra. Dermed er det som regel ingen grunn til bekymring dersom lekekassa blir rammet av en tsunami eller Barbie vinner presidentvalget. Det er selvfølgelig også helt lov å ikke reagere i det hele tatt, dersom hendelsen ikke berører barnet direkte. Det viktigste er at vi voksne viser at vi er tilgjengelige for barna. Og at vi trygger barna selv om verden og livet av og til virker som et farlig prosjekt.


Idas tips

Vær oppmerksom

Noen barn er mer engstelig en andre og reagerer så sterkt at de får vansker i etterkant, så vær oppmerksom dersom barnet:

Endrer atferd. Noen blir mer aggressive eller urolige. Mens andre går tilbake i utvikling og kan bli mer barnslige.

Får konsentrasjonsvansker.

Får problemer med søvn eller blir plaget med mareritt.

Ved slike reaksjoner er det viktig at barnet får snakke med noen, og kanskje kan det være nødvendig med profesjonell hjelp for å bearbeide hendelsen.

 
Mer å lese på Namdalsavisa: