Emilsen Fisk, SalmoNor og SinkabergHansen reagerer på PD-forvaltning:

Slik kan det ikke fortsette

Av Trond Emilsen, Vibecke Bondø og Finn W. Sinkaberg

Fiskeppdrettere i Namdalen

Mens våre kollegaer i Sør-Trøndelag ikke engang trenger å vaksinere laksen, frykter vi som driver oppdrett i nordfylket tvungen destruering. Vi ser rett og slett kimen til rasering av våre selskaper. I sum utgjør dagens forvaltning av fiskeviruset PD en åpenbar trussel mot næringsstrukturen i en hel region. Slik kan det ikke fortsette.

Hva er problemet? PD-viruset (SAV2) er etablert i områdene sør for Buholmråsa (grense Sør-Trøndelag). Der vil et utbrudd av sykdom ikke medføre krav om utslakting/destruering. Livet går sin vante gang. Fisken kan «skrante» en periode, men blir frisk igjen. Når den slaktes konstateres at dødeligheten ikke er høyere enn i PD-frie anlegg. Ei heller er slaktevekt og fôrfaktor vesentlig forringet. Faktum er at her gir faktiske utbrudd av PD i sum så liten negativ effekt at oppdrettsselskapene, så langt, sør for grensa ikke engang velger å vaksinere mot viruset.

Ved påvisning av PD-virus (SAV2) nord for Buholmråsa, er virkeligheten en helt annen. Vi driver oppdrett i det som kalles «observasjonssonen». Her sier man at sykdommen ikke er etablert, og at den derfor skal bekjempes. Det betyr krav om fjerning av fisk som har fått påvist virus. Men i praksis er dette svært vanskelig for oss, fordi vi ikke har tilgang på lokaliteter sør for fylkesgrensa. Vi er selvstendige oppdrettere som ikke via å være del av et konsern har anlegg «over alt». Derfor slakter ansatte både på Marøya (SinkabergHansen) og Flerengstranda (Nils Williksen AS) i disse dager flott, men sørgelig liten laks så alt for tidlig. Fisk som er lusefri, sprek, rund og fin – men altså med et virus.

Dette er kjernen i problemet. Det er ikke lange distanser mellom PD-anleggene i Sør-Trøndelag og oppdrettsanleggene i Nord-Trøndelag. 30 prosent, over fem millioner individ, av laksen som ble satt ut i Nord-Trøndelag året 2016 har fått påvist SAV2-virus. Sykdommen er etablert også hos oss. Følgen av flytting, eller i verste fall sanering av laks, er permittering av et stort antall ansatte og betydelige tap for hele nærings- og samfunnsstrukturen. Videre undergraver risikoen for nye, og svært sannsynlige, viruspåvisninger konkrete investeringsplaner i milliardklassen. I realiteten ytterst alvorlig for så vel regionen som hele fylket.

Knippet lokalt forankrede havbruksselskap på Namdalskysten utgjør mye av grunnlaget for fylkets verdiskaping. I fjor høst ble planer for investering i nye produksjonsanlegg og slakterier presentert. Dette er prosjekt som skal legge grunnlag for en dobling av landbasert slakteri- og foredlingsvirksomhet. Helt i tråd med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015-2025. I løpet av 10 år siktes det mot 1.000 nye arbeidsplasser, 20 prosent befolkningsvekst og flerdobling av verdiskapingen fra den regionale matproduksjonen.

Dagens forvaltning av PD-viruset truer imidlertid mye av grunnlaget for reinvesteringer. Ta Nils Williksen AS med sine vel 70 ansatte, som i løpet av siste tre år har mistet slaktekvantum tilsvarende 12 måneders arbeid. Bortfallet av 27.000 tonn laks har påført ansatte og deres familier langvarig permittering. Senest i høst fikk SinkabergHansen påvist SAV2 hos 2,7 millioner laks. Umiddelbar følge er at fisken, selv om den i minimal grad er blitt syk, må ut av sjøen – eller i «beste fall» bort fra Nord-Trøndelag.

Konsekvensen blir uansett at slakteriet og videreforedlingen på Marøya inneværende år mister drøyt 12.000 tonn råstoff. Altså en rekke på 24.000 paller hver med 500 kilo ferdig behandlet vare. Etter opprinnelig driftsplan skulle dette gitt fire måneders arbeid for om lag 100 personer nå i 2017.

Dette er altså følgen av tilfelle nummer 11 av påvist PD-virus i Namdalsregionen. Og for lokalsamfunnet som helhet: De negative utslagene ved fortsatt bekjempelsesstrategi, hovedsakelig via utslakting, viser seg å være vesentlig større enn kostnaden ved å bekjempe viruset med mindre inngripende tiltak for både å forebygge og hindre virusspredning.

Da er det greit å ha med seg at virussykdommer som PD blant annet av Veterinærinstituttet karakteriseres som en «infeksjonsbetinget produksjonssykdom». Det betyr at også Mattilsynet i utgangspunktet må se SAV2 primært som et problem knyttet til effektivitet og lønnsomhet av produksjonen; det vil si at risikoen knyttet til viruset er av ren økonomisk art.

Erfaringen hos oppdretterne sør for Buholmråsa, som i 2012 fikk gå bort fra ordningen med utslakting, blir da høyst relevant: At viruset i liten grad gir negativ effekt, verken økonomisk eller på fiskehelse. Laksen blir fri sitt virus, og kompenserer normalt for en periode med redusert appetitt. To sentrale indikatorer dokumenterer dette; verken fôrfaktor eller slaktevekt viser vesentlige avvik – enten laksen er røktet fram med SAV2 eller ei.

Et betegnende eksempel var da avdelingssjef John Bjarne Falch i Mattilsynet Namdal (Namdalsavisa 7.12.2016) uttalte at han ikke var bekymret for PD etter at vel 10.000 laks hadde rømt fra et anlegg i Osen (som følge av at et frakteskip hadde kjørt inn i en merd). «Dette er fisk som hadde et utbrudd av PD for flere måneder siden, og den er ikke lengre smittefarlig», meldte avdelingssjefen. Falch snakket altså om 2,9 millioner laks som i januar 2016 fikk påvist virus ved sin lokalitet i Flatanger. Denne fisken ble så flyttet 15 kilometer; til sør for Buholmråsa. Det gode i dette er at selskapet her hadde lokalitet tilgjengelig, og deretter kunne drive fram laksen som planlagt. Samtidig viser det faktum at fisken etter få måneder er frisk til fulle hvor lite egnet utslakting er; iallfall gitt de svært så negative følgeeffektene.

I det totale bildet skal man også merke seg: Vi som driver oppdrett i Namdalen tar gjennom ulike tiltak alt et betydelig ansvar og kostnad for å begrense virusspredning. Bruk av dedikerte brønnbåter, «masterplan» med soneinndeling og brakkleggingsperioder. Og; i høy grad bruk av PD-vaksine.

Kostnaden for vaksine er beregnet til knappe 40 øre per kilo laks. Et bilde på hvor «galt» dagens regime fører er at knapt noen av aktørene sør for Buholmråsa vaksinerer mot PD, mens oppdretterne i Nord-Trøndelag både vaksinerer og gjør omfattende smittebegrensning. Og på toppen av alt; er pålagt utslakting. Med alle de negative følger dette har.

Slik kan det ikke fortsette. Fiskeriminister Per Sandberg legger snart fram en ny PD-forskrift. Vi har tiltro til at statsråden forstår alvoret. Det er et åpenbart krav at en ny forskrift sikrer at vi som driver oppdrett i Nord-Trøndelag får likeverdige og forutsigbare driftsforhold.

Mer å lese på Namdalsavisa: