Min yoga

Jeg er ikke typen som later som, jeg sier det som det er. Mørketida er for meg en påkjenning. Det er tungt å skulle følge samme timeplan året rundt, når sola nesten blir borte. D-vitaminkapslene hjelper på, men kan aldri helt erstatte lange soldager. Da er det fint å ha en hobby å bli gira av. Min hobby er yoga.

Nå er det like før jeg skaffer meg turban. Eller vent. Jeg har en turban, liggende igjen etter en kompis som hadde vært på den store turbandagen nede i byen. Da kan jeg informere om at jeg nå vil ta steget å begynne å bruke den. Det har nemlig kommet meg for øret at hodeplagget stabiliserer kraniet og finjusterer nervesystemet. Det skal gjøre meg både roligere og mer balansert. Jeg er alltid på søken etter balanse. Folka fra Kundalini Yoga Skolen opplyser, gjennom sine nettsider, også om at turban er helt frivillig i deres timer, men at noen foretrekker å ha den på siden den gir et lett trykk på «det tredje øyet», som er senteret for vår intuisjon og fokus. Jeg elsker det. Kom så mye du vil i ti dager for femhundre, jeg flytter inn. Det blir mye turban fremover.

Yoga er for meg et fantastisk redskap til å forene min sjel med både mitt sinn og min kropp. Jeg stifta nærmere bekjentskap med yoga sommeren 2013, da jeg var så heldig å få bo under samme tak som tre flotte dansere. De viste meg stillinger og pusteteknikker av en annen verden. Sinnet mitt trengte ro, kroppen min trengte fleksibilitet, sjelen min trengte takknemlighet. Det var starten på en reise inn i meg selv. Inn i meg selv, men også ut av meg selv. En lenge etterlengtet forening.

For det meste står jeg å «yoger for mæ sjæl», som vi sørkedølinger sier. Jeg har stort utbytte av å bruke yoga-prinsipper i spontan utforskning av egne bevegelsesmønstre. Låner fritt fra Tai Chi og kampsport. Jeg bare puster dypt og bevisst, mens jeg lar kroppen styre seg i den retning den selv måte ønske. Jeg mister hodet og kommer til mine sanser. Noen ganger går bevegelsene over i dans. En dans hvor tid og sted blir irrelevant og hvor mitt indre barn får boltre seg fritt. Jeg er lykkelig i denne dansen, jeg skal danse den masse. Det er en følelse av BLISS. I fare for å høres helt ultra-spirituell ut.

Det siste året har jeg også tatt timer i blant annet Ashtanga-, Bikram-, Hatha-, Yin- og Kundalini-Yoga. Sistnevnte fikk jeg prøvd på en internasjonal Yoga Festival i Sverige sist sommer, og det var en kjempeopplevelse. Kundalini-Yoga går dypt og det er så frigjørende. Det har seilt opp som min favorittyoga. Det handler om livskraft og bevissthet. Intense greier med mye svette og hardt arbeid. Jeg har lest mye om Kundalini, men de kyndige sier den må oppdages gjennom spenning. Kundalini har også ry på seg for være utrolig bra for kjernemuskulatur, og der kjenner jeg ofte at det svikter litt for min del. Jeg har stor tro på at dette er «next level shit» Jeg får fordype meg utover våren og rapportere tilbake.

Jeg står fortsatt en del i meditasjon om dagene, fortsatt helt frelst av å bare være. Det er så mye vakkert som dukker opp så fort langsomheten får tak. Man ser, hører, smaker, lukter og kjenner mer når man skrur ned tempo. Det pleier å ta minimum en liten halvtime i mitt tilfelle. Noe ganger mer, andre ganger mindre. Har du sett så vakre alle snøkrystallene er? Ingen er like, alle unike. Å vandre stille i natur er den skjønneste meditasjon.

Jeg har blitt nærmest allergisk mot distraksjoner, kan ikke fordra å være inne på Facebook lenger. Kjenner tre minutter nyheter om dagen ofte er nok. TV er blitt pyton. Jeg må boltre meg fast foran mac-en når livet må administreres. Kan være det er en forbigående fase, men det kan også være at jeg til slutt går helt «tribal» og kvitter meg med samtlige internett-duppedingser. Det frister ofte å gå offline, er bare ikke helt klar. Hvem vet, vi får se. Jeg elsker jo å «connecte», men det føles ikke ekte!

Helt åpen for det som måtte komme, er jeg tro mot min yoga-reise gjennom mørketiden. Gjennom skygger av tungsinn står jeg trofast. Små steg i yogi-retning. Hver ledige stund, hver ettermiddag etter jobb, jeg vier til min yoga. Og da mener jeg alt fra karma- og ryddeyoga til svømme- og stå-på-henda-yoga. Foreningen mellom kropp, sjel og sinn kan i beste fall foregå kontinuerlig i en hvilken som helst aktivitet. Det er lettere sagt enn gjort.

Verden har godt av aktiviteter som fremmer kjærlighet, bevissthet og medfølelse. Det har yoga brakt mitt liv. Et fantastisk redskap til å bli bedre kjent med seg selv. Å det er viktigst av alt, ifølge oraklet i Delfi. Min sjel er i din.

Namaste.

Mer å lese på Namdalsavisa: