Nært og fint fra Chand til dattera

Hyllest: «Prinsessen» ble til etter at Chand ble far i fjor.
            (Foto: Pressefoto)

Hyllest: «Prinsessen» ble til etter at Chand ble far i fjor.Foto: Pressefoto

At det å få barn er blant det største du kan oppleve her i livet, er det ingen tvil om. Chand Torsvik ble selv pappa på nyttårsaften, og det førte til umiddelbar inspirasjon til å skrive ei låt til den nyfødte dattera.

Resultatet ble den nye singelen «Prinsessen», og når vi hører låta, er det ingen tvil om at det har gjort inntrykk på Chand å få en arving. Resultatet har blitt ei fin låt som mange kan kjenne seg igjen i. Tekst- og melodimessig er det umiskjennelig Chand, om enn med noen nye aspekter.

Folkelig uttrykk

Akkurat som på sin forrige utgivelse «Studio Sessions» viker rocken plass for et roligere lydbilde. Denne gangen er det mer country-stuk på Chand, som viser at det også er en sjanger han klarer å «chandifisere».

«Prinsessen» er ei folkelig låt som er akkurat passe fengende og akkurat passe ufarlig. Låta er som skapt for rotasjon på rikskringkastingens program 1, noe som ikke er usannsynlig at den får heller.

Det er som vanlig lite å utsette på den musikalske utførelsen. Chand synger som alltid fint, men denne gangen er det Skjalg Raaen (gitarist i Sambandet) som står for instrumenteringa og trakterer blant annet gitar, piano og bass.

Raaen utviser nødvendig følsomhet, for han tar ikke bort fokuset fra hovedpersonen, samtidig som det sikre spillet er med på å heve låta et hakk eller to.

Gitarsoloen halvvegs i sangen er et av elementene som løser opp og skaper dynamikk i samspillet med det enkle forspillet og det fengende refrenget.

Chand bruker store ord når han beskriver følelsene han opplever. Den store kjærligheten formidles fint, men det er en hårfin balansegang mellom å være personlig og privat.

Utleverende men troverdig

Heldigvis blir ikke teksten for utleverende, og holder seg innenfor de rammene det som utenforstående er bekvemt å befinne seg innafor.

Dette ser man på tekstlinjer som «Sjer på hesta der dem spring. Å fang småspurv e itj lett der dem flyg høgt te værs, langt, langt avsted.» Dette er noe som ennå ikke har skjedd, og beskriver dermed ikke noe privat og intimt.

På grunn av at teksten beskriver både det opplevde og det uopplevde skapes det en dualitet. På en og samme tid er teksten personlig og generell. Dermed kommer vi ikke i for stor grad inn i privat-sfæren til låtskriveren, og det skapes en nødvendig distanse mellom avsender og mottaker.

«Prinsessen» har blitt ei fin låt med en vennlig melodi, fint spill og en tekst som, til tross for sin utleverende karakter, likevel ender opp som troverdig.

Mer å lese på Namdalsavisa: