For egen regning

Når en president gir ordre

GIR ORDRER Donald Trump har gitt flere presidentordrer i løpet av sine første dager som USAs president. Hvor er det demokratiske prespektivet i de avgjørelsene som tas? spør NAs nyhetsleder.
            (Foto: MIKE SEGAR)

GIR ORDRER Donald Trump har gitt flere presidentordrer i løpet av sine første dager som USAs president. Hvor er det demokratiske prespektivet i de avgjørelsene som tas? spør NAs nyhetsleder.Foto: MIKE SEGAR

For egen regning

Eivind Kvam

Nyhetsleder i Namdalsavisa

Det tok ikke mange timene før vi fikk oppleve noe vi sjelden har sett før. USAs president, også av mange kalt «verdens mektigste mann», deler ut ordrer i hytt og pine!

Det er mulig jeg husker dårlig, men jeg kan ikke erindre at hans forgjenger ga ordrer på en slik overfladisk måte. I alle fall ikke i et slikt tempo. Og slett ikke med så omstridt innhold.

Hvilket styringssystem?

Hvordan er det amerikanske styringssystemet bygd opp som gjør det mulig for en mann å gi ordrer som vekker reaksjoner over hele verden?

Vi snakker om innreise- forbud fra sju muslimske land, bygging av muren mot Mexico, brudd med en etablert frihandelsavtale, stans av støtte til organisasjoner som jobber for abort – for å nevne noen av ordrene som er gitt i løpet av ei uke.

Jeg tør påstå at det er betydelig lenger saksbehandlingstid i Namsos kommune om du ønsker å bygge en levegg ved hytta di på Otterøya enn det er å vedta bygging av en mur mot ditt ene naboland!

Er dette demokrati?

Hvor er de demokratiske prinsippene? Hvilke vurderinger og hvilke prosesser ligger bak ordrene som er gitt? Handler det utelukkende om en persons syn og vilje? Og vedkommendes mulighet til å gjennomføre det som opptar ham?

Det vi har opplevd siden 20. januar er så langt unna et demokrati som det er mulig å komme. En mann bestemmer! Det er diktatur, det!

Vi er allerede kommet til en fase hvor vi ikke lenger snakker om «amerikansk politikk». Nå dreier det seg om «Trumps politikk». Hvor det vil føre oss – verden – gjenstår å se. Farlig? Spennende? Uforutsigbart? Egoistisk?

Når vi samtidig vet at den nye presidenten totalt sett også fikk cirka tre millioner færre stemmer enn sin motkandidat ved valget, men likevel ble valgt med klar margin, så understreker det ei oppfatning av at det amerikanske valgsystemet har forbedringspotensial.

Prosess og vedtak

Under valgkampen sa daværende president Obama at det var en ting å lansere politiske løsninger, men at prosessene og tankene bak forslagene ville være vel så viktige.

Vi ser allerede nå hvordan det fungerer under den nye presidenten.

En ordre er en «muntlig eller skriftlig befaling, pålegg eller påbud om å utføre noe». Folk som mottar en ordre og som så skal utføre det man får beskjed om, vil normalt sett stille spørsmål om bakgrunnen. I hvor stor grad er ordrens innhold forankret? Hvilke prosesser er gjennomført? Virker det fornuftig å gjøre det ordren innebærer?

Presidentens støttespillere stiller åpenbart ikke slike spørsmål.

Spent på utenriks- politikken

Så langt har den nye presidenten «varmet opp» med å signere presidentordrer. Snart vil ha rette blikket mot utenriks- politikken. På det området er det nok å ta tak i.

Vi venter i spenning blant annet på hvordan forholdet til Russland og Putin vil utvikle seg. Det kan gå begge veger når to av verdens største egoer møtes.

Går det an å trekke fram noe til presidentens forsvar?

Ja, la mannen være i fred i den forstand at vi trenger ikke omtaler av hver eneste bevegelse han gjør, hver eneste grimase han eller kona gjør. La det være med at mannen buser fram og lar kona bli stående igjen ved foten av trappa under insettelsesseremonien.

Det bildet dokumenterer godt nok at han tenker utelukkende på seg selv.

Mer å lese på Namdalsavisa: