Jomfruhinnen finnes ikke!

(Foto: Photographer: Artem Furman)

Foto: Photographer: Artem Furman

Av Ida Gansmo Uldal, helsesøster og NA-spaltist


Ri, sykle, onaner. Det finnes ingen hinne som kan sprekke.

Jomfruhinnen finnes ikke! Likevel er den en av de mest seiglivede mytene som eksisterer. Myten forteller om en hinne som skal briste og blø ved første samleie.

En slik blødning blir dermed et bevis på jentas jomfruelighet. Forestillingen om at kvinnen skal være urørt og «hel» nedentil før ekteskapet har gjennom tidene vært et middel for å undertrykke og begrense kvinner og jenter over hele verden.

Faktum er at denne mye omtalte «hinnen» ikke er annet enn en slimhinnefold som sitter som en krans innenfor skjedeinngangen og markerer overgangen til selve skjeden. Derav navnet skjedekransen.

Alle jenter har forskjellig skjedekrans, noen har en glatt jevn slimhinne, mens andre kan ha slimhinne som er mer buktet og nesten litt som små utvekster. Kransen er veldig elastisk og kan tøyes mye uten at den får rifter eller revner. Men i noen svært få tilfeller er kransen sammengrodd på noen steder og kan rives opp når noe føres inn.

Noen blør litt første gang de har samleie og tror dette skyldes at jomfruhinnen sprakk. Første gang man skal ha samleie er de fleste stressa og usikre. Kanskje brukes det for lite tid, så jenta ikke er tilstrekkelig våt og kanskje har man ikke glidemiddel på armlengdes avstand. Resultatet er ofte en knusktørr skjede og et smertefullt samleie med blødning på grunn av små rifter i skjedekrans og/eller vagina. Dette er ufarlig og gror igjen ganske raskt. Den vanligsteårsaken til at det er stramt i skjeden og vanskelig å få noe inn, er fordi jenta ikke klarer å slappe av i bekkenbunnsmuskulaturen, ikke på grunn av at hun er «jomfru».

Det finnes altså ingen hinne som kan sprekke når penis eller fingre føres inn. Eller enda verre; kan sprekke dersom jenta rir i galopp, trener eller sykler. Dette er en fabelaktig måte å utøve kontroll på, ved å begrense kvinners seksualitet og råderett over egen kropp. Jomfruhinnen rommer verdier som religion, moral og ansvar. Den strekker seg på tvers av kulturer, historie og landegrenser.

Den har i uminnelige tider bestemt om en kvinne er ærbar og ren eller om hun er fallen og uren. Flere steder er den forbundet med rituelle handlinger, som å vise frem et blodig laken etter bryllupsnatten for å sikre at alt har gått riktig for seg. Den er forbundet med straff og sanksjoner dersom man ikke verner den for inntrengere. Fortsatt er det noen leger som utfører jomfrusjekk og skriver ut jomfruattest slik at foreldrene til jenta kan få et dokument på at hun er urørt førbryllupsnatta.

Kvinner kan på grunn av en eldgammel myte og feilinformasjon miste ære, og i verste fall livet.. Tenk at noe så fint og positivt som sex kan ha katastrofale følger for kvinner, mens det ikke har noen konsekvenser for menn. Dette må vi snakke om!

Det er ingen som kan se om en kvinne har hatt samleie eller hatt noe i skjeden ved å undersøke underlivet. Det er bare kvinnen selv som kan si om hun er jomfru eller ikke ut i fra hva man selv velger å definere som samleie.

Idas tips:

- Vi må kvitte oss med tanken om at jomfruelighet i seg selv er viktig. Det er langt viktigere å bli kjent med sin egen kropp før man skal bruke den sammen med andre.

- Jomfrutester må fjernes for godt. Vi trenger en kulturendring, ikke en lettvint løsning.

- Blødningen ved første samleie må få mindre fokus, vi kan ikke la dette definere om jenta var jomfru eller ikke.

Mer å lese på Namdalsavisa: