Oppdrett på Flatangerkysten:

Mennesket og maktene

Bilde:

Bilde:

Flere nyheter

Tverrfaglig team i på Namsos bo- og velferdssenter fikk historiens første Innovasjonsprisen helse og omsorg

Lorents (90) har blitt sprek som en fole

Julehandelen har hatt en litt treg start, men hos noen går salget strykende

Service går aldri av moten

INNSPILL

Hva skjer med råderetten over havet innaskjærs i fattige kystkommuner?

Vil smådesperate ordførere langs kysten bli sveiseblinde og overby hverandre i velvilje for å tekkes multinasjonale giganter i laksoppdrett? Så sveiseblinde at de ikke ser trusler mot eksisterende næringsgrunnlag for folk som bor der?

Dette er en «kysten rundt»-problematikk, akkurat nå er det interessant å studere John Fredriksens frierferd i Flatanger. Og ha det klart: Dette er ikke spørsmål OM vi skal ha laksoppdrett. Det er plenty av dem i Flatanger og dette har gått stille og konfliktfritt gjennom flere tiår, mens debatten om sykdom, lus og lerva har rast i resten av kongeriket.

Dette er ei drøfting av hvem som bestemmer HVOR et nytt gigantanlegg kanskje IKKE bør ligge for å unngå skade på eksisterende næring. Den dagen de innfødte sier: Vær så snill, ikke akkurat DER.


Oppdrettssaken i Flatanger

Vil det beste for Flatanger

Politikerne i Flatanger mener det er fullt mulig å kombinere fiskeoppdrett og turistfiske.

 

Verdens største oppdrettsselskap finner et attraktivt område uti en eller annen solnedgang, de har all verdens råd til all verdens konsulenter som kan skreddersy en søknad maksimalt lettfordøyelig for kommunale myndigheter. Og de bestemmer sjøl hvor lang tid de trenger for å lage søknaden mest mulig tillitvekkende. Og de har på fire linjer marginalisert de tre turistbedriftene på stedet, og satt en strek over øvrige fiskeriinteresser i området.

Flatanger kommune får søknaden med fire ukers høringsfrist ute blant folk i nærområdet. Problemet er at den ikke dukker opp på kommunens hjemmeside, der folket skal finne slikt. At gigantanlegget overhode kom de innfødte på Hasvåg for øre før kommunal behandling, skyldtes en lekkasje inn i lokalsamfunnet fra en forsknings- instans i Trondheim. Folk blir forbanna og protesterer. Kommunen tar en «OK da» og gir slakk på fire uker som lovfesta. Det renner inn en rekke protester mot at anlegget tapetserer det absolutt viktigste havområdet for turistfiske og matauk blant de innfødte. Fiskarlaget, Naturvernforbundet og Venstre sender også motmeldinger.


Gikk mot rådmannens forslag

Bekymret for turismen

– Det er bekymringsfullt at politikerne i Flatanger kan la fire turistnæringer gå fløyten, sier Tor Inge Skoglund.

 

Rådmann og teknisk sjef i Flatanger skriver en innstilling der de entydig går imot at anlegg etableres på denne plassen nå. Rådmann og teknisk sjef etterlyser en helhetlig utredning av konsekvensene anlegget får og en avklaring og løsning av interessekonfliktene som ligger der. Dessuten kan de ikke se at søker har dokumentert behovet for dette arealet til akvakultur, slik det kreves i lovverket.

Saken havner til behandling i kommunens hovedutvalg der ordfører har tale-, men ikke stemmerett. Ordføreren i Flatanger bruker denne taleretten svært sjelden, men i denne saken dukker han opp og holder innlegg for Marin Harvests søknad. Slik bidrar han til at innstillingen fra hans egen fagetat på kommunehuset undermineres. Dette er slett ingen påstand om kokkelimonke/kjøpt og betalt. Det man heller ser er snevet av en husmannsånd ernært av skrinne budsjetter i små kommuner. Og politikere som er hederlige nok, men som drømmer om raske og lettvinte penger. Og for all del, det er det ikke bare i Flatanger man gjør.

OK, hovedutvalget tilrådet mot to stemmer å godkjenne Marin Harvests søknad. I de seks dagene mellom at rådmannen avslår søknaden og hovedutvalget behandler saken, skriver Marine Harvest et brev til hovedutvalget der de ganske lettvint avfeier bygdefolkets innvendinger. Et eksklusivt motinnlegg, under den kommunale behandlingsprosessen, etter at høringsfristen har utgått, kun til hovedutvalgets medlemmer, uten at det kom bygdefolk, fiskarlag, Naturvernforbundet for øre. Et «utenom prosessen» innsmett som får noen til å knurre om kupp. Nå er det Fylkesmannen som skal uttale seg før den endelige avgjørelsen tas om gigantanlegget realiseres som en totrinnsrakett inn i solnedgangen.

Fra flere hold etterlyses det skikkelige utredninger av hva et slikt anlegg som Marine Harvests plan utenfor Hasvåg virkelig legger igjen av økonomi i bygda. Bruk og settefisk plasseres med båt, foring automatiseres fra anlegget, fisken hentes og slaktes på et helt annet sted. Marin Harvests vilje til å legge igjen penger rundt sin virksomhet lokalt er lite synlig.


Marine Harvest vil etablere oppdrettsanlegg på populær fiskeplass

Turistnæringa ser rødt

Marine Harvest har søkt om å få etablere et nytt oppdrettsanlegg rett ved en populær fiskeplass. Det får turistnæringa til å se rødt.

 

Helt annerledes er det da med Flatangers stolthet, som også er laksenæring. Bjørøyfisk er en solid bedrift med god avkastning, de pløyer store deler av den inn i hjemkommunen i motsetning til aktører som kommer og «henter ut» utbyttet sitt. Når vi innfødte må gi plass og innrømmelser overfor en slik lokal aktør, opplever vi kanskje både større lydhørhet fra oppdretter, og en sterkere lojalitet fordi vi ser igjen noe av pengene de tjener. Så mye oppdrettsanlegg som nå finnes i Flatanger skulle man kanskje holde igjen litt av det som er igjen av areal og godbiter for å se om det finnes mer lukrativ anvendelse. F.eks. at en sindig lokal aktør som Bjørøyfisk får tid til å ekspandere og dra langt større del av gevinsten til bygda. De investerer også kraftig i landbaserte tiltak, og her går skattekronene rett i kommunekassa.

I søknaden om ny storetablering utenfor Hasvåg avfeier Marin Harvest arrogant turisme og fiske i bygda som motforestilling mot deres anlegg. Møysommelig har det bygd seg opp en turistnæring i kommunen, utelukkende basert på fiske, fugl og havopplevelser. Fisket selger overnatting, handel, båtutleie og tjenesteyting av alle slag. Dette fisket er ikke voluminøst, men bærekraftig, sunt og lusfritt, avkastninga blir i bygda 100 prosent. På Hasvåg ligger et trettitalls hyttetomter ute til salg akkurat nå, ytterligere et tjuetall planlegges påbegynt i år – over 50 altså. Dette skaper byggeaktivitet, liv og røre på land.


Oppdrettsanlegg utenfor Hasvåg

– Ingen grunn til å se rødt

Nils Engbakken har i mange år tatt imot turister på Småværet i Flatanger. At levebrødet til både han og andre i området vil forsvinne hvis det etableres oppdrettsanlegg ved Grunnan, er han ikke enig i.

 

Altså: Dette er ikke et nei til laksoppdrett – ikke del av hylekoret mot næringa – ikke et nostalgisk sukk etter en mærefri kyst. Det er heller ingen forglemmelse at jeg dropper lus og sykdom som næringa sliter med, den ser vi, å slåss mot den er en del av næringas selvoppholdelsesdrift.

Men når alle snakker om vill vekst, både næringa og fiskeriministeren snakker om en mangedobling, så må kystkommunene holde tunga beint i munnen. Vite hva man har før man legger seg flat for selskap som nå har det veldig travelt med å sikre seg ledige områder. Respektere og ta vare på kompetanse på f.eks. turisme som møysommelig bygges opp, og framfor alt SE dette. Se at det trengs en lokal underskog med tilhørighet, og at denne må høres og behandles med respekt. Det er ikke greit når man rundt om uttaler seg som ordfører, men høres som man er ansatt i et stort oppdrettsselskap.

Prosesser à la det man ser snurten av i Flatanger er neppe bra. Kommunen selv har ikke utredet lokalsamfunnets rolle i denne store etableringa ut over premissene som rådmannen og teknisk sjef la til grunn når de sa NEI. Grunnlaget for politikernes JA er i stor grad levert av Marine Harvest, vurderinga av selskapets betydning så vel som nedvurderinga av virksomheten som finnes i området. Når noen i hovedutvalget uttrykker forbløffelse over den sterke motstanden mot prosjektet på Hasvåg, sier det mest om han sjøl og det forhåndsarbeidet kommunen har gjort foran denne avgjørelsen. Og kanskje er det viktig at det ikke gis klarsignal for etablering for Marine Harvests storanlegg utenfor Hasvåg på bakgrunn av prosessen som ligger til grunn. Slike etableringer blir vist til etterpå, de danner fort presedens, og da bør kanskje saksgangen som ligger i bunn være solid og konsekvensutredningene litt mer solide?

Mer å lese på Namdalsavisa: