Fagbevegelsen i Namsos om påstander i arbeidslivet fra Bjarne Brøndbo:

Etterlyst politisk styring?

KritiKK LO i Namsos og omegn tar et oppgjør med Bjarne Brøndbo etter at han i et leserinnlegg tok et oppgjør med de han mener undergraver den norske velferdsstaten.
(Foto: Jonas Olsen)

KritiKK LO i Namsos og omegn tar et oppgjør med Bjarne Brøndbo etter at han i et leserinnlegg tok et oppgjør med de han mener undergraver den norske velferdsstaten. Foto: Jonas Olsen

Vi må gjerne diskutere offentlige støtteordninger og systemer, men å sparke de som ligger nede er nok ikke veien å gå.

INNSPILL

I flere av landets aviser, og senest i TA den 8. februar, gir Brøndbo uttrykk for sin frustrasjon og bekymring, for at Norge har et system, som skal gi alle en sjanse i arbeidslivet.

La oss først få lov til å uttrykke vår store bekymring over at en daglig leder i en bedrift, har en formening om at Norge er overfylt av arbeidssky menn og kvinner som velger bort arbeid og går til Nav.

Sannsynligvis fordi Nav bare utbetaler ytelser uten arbeidsplikt. Det er også beklagelig at Brøndbo i sitt innlegg stempler grupper av mennesker som late og lite arbeidsvillige. Han gir nesten et inntrykk over at det bare han i sin bedrift som bidrar til vekst og resultater. At han setter politikere på plass, som ikke evner å ta politiske beslutninger, som ivaretar den norske samfunnsmodellen, er jo veldig interessant, og vi regner med at han formidlet dette da han opptrådte på Høyres valgkampåpning april 2013.

Vi går ut ifra at Brøndbo fikk et eksemplar av valgprogrammet som var tilpasset Frp sin politikk.

Les innlegget til Bjarne Brøndbo

Brøndbo sier videre at han kunne navngitt tilfeller hvor det er totalt mangel på fornuft og logikk i forbindelse med pengeoverføringer. Selv om utsagnet virker litt diffust, leser vi dette som det siktes til Nav og deres disposisjoner av penger.

Vi kunne også navngi bedrifter som grovt utnytter billig arbeidskraft, i form av ulike tilskuddsytelser fra Nav, men det skal selvsagt heller ikke vi gjøre. Poenget her er at det faktisk finnes en god del bedrifter som baserer drifta på å ta inn arbeidskraft fra Nav, og dermed ikke trenger å ansette noen fast med 100 prosent lønn, da de kan få nye medarbeidere fra Nav med ytelse derfra. Og her er det mange ulike ordninger som utløser tilskudd, som f.eks. arbeidstrening, språktrening/opplæring. Svært mange av disse hadde vært helt uinteressant som arbeidstakere uten at Nav hadde dekket kostnadene.

Så til disse attføringsbedriftene som ifølge Brøndbo selger sine tjenester til Nav. Det er svært mange som ikke kan delta i ordinært arbeidsliv, som likevel får en mulighet til å utføre en samfunnstjeneste ved å få et tilbud om tilrettelagte arbeidsoppgaver. Så lenge disse bedriftene ikke privatiseres, men håndteres av det offentlige, bør dette være et godt tilbud for dem som trenger det. Men vi er enige om at det bør være Nav (tidligere Aetat) som håndterer det vanlige arbeidsmarkedet.

I et arbeidsliv som stadig blir tøffere, er det grunn til å tro at Brøndbo ikke er helt orientert om arbeidslivets realiteter. Vi ser stadig oftere at bedrifter siler ut de som ikke springer like fort, er kronisk syk, eller ikke kan jobbe overtid til alle døgnets tider fordi det passer arbeidsgiver.

Vi har mange eksempler på at bedrifter bruker sin kreativitet på å kvitte seg med arbeidstakere, som etter deres meninger ikke arbeider godt nok eller fort nok. Eller stiller krav til et arbeidsliv som ikke kan kombineres med et privatliv som de fleste av oss har. Det er faktisk slik at det ligger et stort ansvar på arbeidsgiver til å tilrettelegge, og sørge for at trivsel og personlig utvikling er en del av arbeidsdagen.

Vår oppfatning er, at mangel på dette er årsak til mange fraværsdager, og man skal ikke se helt bort ifra at flere kunne bidra med sine evner og kunnskaper om arbeidsgivere hadde tilrettelagt bedre.

Kanskje er det en sammenheng med at flere havner utenfor arbeidslivet, og må gå den tunge veien til Nav for å få hjelp. Vi velger også å tro at de fleste som mottar en eller annen ytelse fra Nav, i utgangspunktet ønsker seg en fast jobb, og en forutsigbar hverdag. At noen mennesker har så store utfordringer helsemessig at de ikke kommer seg inn i arbeidslivet må vi akseptere, og da må vi også ha ordninger og systemer for at også de kan ha det best mulig.

Brøndbo lanserer også i sitt innlegg flere punkter som han mener bør gjennomføres for å straffe de som ikke er like heldige, eller uforskyldt faller ut av arbeidslivet. Eller som han sier: Lage systemer som kun hjelper de som trenger det. Da regner vi med at Brøndbo også ønsker å sitte i det panelet som skal definere hvem som trenger hjelp? Vi må gjerne diskutere offentlige støtteordninger og systemer, men å sparke de som ligger nede er nok ikke veien å gå Brøndbo.

Slik er satsene:

Ordinært Arbeid = 100 prosent lønn. Arbeidsavklaringspenger = 66 prosent av tidligere lønn m/maks opp til 6 G. Arbeidstiltak = 264,- pr. dag under 19 år (5.544 pr. måned minus skatt) og 365,- pr. dag over 19 år (7.665 pr. måned minus skatt) for å jobbe 100 prosent i en bedrift. Velger du å ikke gjennomføre tiltaket, får DU ikke penger.

Vi setter vår tiltro til at NAV luker ut bedrifter og enkelt individer som forsøker å utnytte velferdsstatens ordninger.

Mer å lese på Namdalsavisa: