UKESLUTT

Kjærlighet uten de store ord og dyre gaver

Tone Aftret.
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

Tone Aftret.Foto: Bjørn Tore Ness


Om kvelden på Valentinesdagen fikk jeg en telefon fra ei gammel venninne fra gymnasdagene. «Ja, har dere feiret Valentinesdagen hos dere», ville hun vite. Og la til: «Vidar (mannen hennes red.anm.) skjønte ikke engang hva jeg mente da jeg gratulerte ham med dagen i morges.»

Nå hører det med til historien at både hun og jeg har vært gift i mange, mange år. Tar vi kanskje kjærligheten for gitt? Er det ingen grunn til å feire Valentinesdagen for oss veteranene i ekteskapelig samliv?

For hos oss ble det ingen feiring på tirsdag. Det var unødvendig, syntes vi. Søndag hadde vi nemlig feiret morsdag, med kake og gaver, og Valentinesdagen er uansett bare enda et påfunn i regi av handelsstanden. Da den gamle venninna mi ringte, satt jeg i sofakroken med den nyeste romanen til Unni Lindell i fanget. Mannen min var på trening. Jeg pleiet min mentale hygiene, han pleiet sin fysiske form. Fellesnevneren var at vi begge gjorde noe vi liker. Å gi hverandre tid til det, er da også kjærlighet?

På Valentinesdagen hadde jeg fri fra jobb. Da datter og mann kom heim, hadde jeg middagen klar: Salmalaks med mangosalat, forholdsvis sunt og godt. At vegen til mannens hjerte går gjennom magen, er et forslitt uttrykk, men jeg tenker at det er også kjærlighet – å kunne servere et godt, heimelaget måltid til den kjære.

Jeg ble sittende og snakke med venninna mi lenge. Vi snakket om ting som har skjedd siden sist: Ungenes reise gjennom livet, våre gamle foreldre, vi kom inn på både sykdom og død. I løpet av samtalen kom vi inn på at vi begynner å dra på åra, at folk vi kjenner – på vår alder, blir syke og dør. Det gir oss et perspektiv, rister litt i oss og minner oss på at livet er nå. Vi skal ta vare på dagene, vi vet aldri når tida på jorda er forbi.

Men desto større grunn til å feire en dag som Valentines? vil du kanskje si.

Jo da, men hvorfor kan vi ikke feire kjærligheten litt hver dag? Tenke over at det vi gjør for hverandre i hverdagen er små kjærlighetserklæringer. Når mannen min støvsuger og fyller vedkorga om kvelden fordi jeg skal være heime neste dag, så jeg slipper å belaste en dårlig rygg, så er det også kjærlighet. Og når jeg vasker klær og pusser støv, så er det også gjort i kjærlighet, for at den andre skal ha det bra.

Gi bort en klem, spør «har du det bra?» litt oftere – det er like bra som roser og hjertekonfekt.

Mer å lese på Namdalsavisa: