Naturen akkurat nå

Mer gammel enn ny skog

HOGSTMODEN Gammelskogen er tilholdsted for tiuren. Tegning: Knut Høihjelle

HOGSTMODEN Gammelskogen er tilholdsted for tiuren. Tegning: Knut Høihjelle

NA 100år - jubileumstilbud

- Prøv oss i 100 dager for kun 100 kr!

Flere nyheter

For over 100 år siden satte sliperiarbeideren Wilhelm Flotvik seg i en færing for å samle penger til å starte ei avis

Tilbake dit eventyret startet

Barn utsatt for vold - livstruende skadd

Foreldre pågrepet og siktet

Ressursfordelingen i Helse Nord-Trøndelag

PR-kåte overleger eller varsko om noe galt?

Til tross for at det nå hogges mer tømmer i norske skoger enn på lenge, blir det stadig mer gammelskog. Tilveksten er større enn avvirkinga.

Økte tømmerpriser og stor etterspørsel på sagtømmer og massevirke har fått fart på skogsmaskinene de fleste steder i landet.

Viktig inntekt

For noen tiår siden var skogen en viktig inntektskilde for tusener av gårdsbruk og små skogeiere. De dro ut med svans, øks og motorsag og tok ut tilveksten og plantet ny skog.

Fram til omtrent 1990 var tilveksten på gran omtrent like stor som uttaket. Men de siste 25 åra har tilveksten økt mye mer enn det hogges. Lave tømmerpriser over lang tid er noe av forklaringa på dette.

Slik har andelen gammel og hogstmoden skog økt, og utgjør nå omtrent 41 prosent av det produktive skogarealet i Norge. Med hogstmoden skog menes en trebestand som ikke lenger gir den tilvekst man ønsker ut fra målet for skogsdrifta på det aktuelle sted.

Hedmark på topp

I de mest næringsrike skogsområdene blir grantrærne hogstmodne allerede etter 60 til 70 år, mens de trenger 100 til 120 på de dårligste skogsmarkene.

Det desidert viktigste skogfylket i Norge er Hedmark. Sammen med Oppland står disse to for over 40 prosent av uttaket av tømmer.

En firedel av Norges landareal er produktiv skog. Det tilsvarer 83.000 kvadratkilometer, i tillegg til 57.000 kvadratkilometer uproduktiv skog. Løvtreskogen har økt med over 45 prosent de siste ti årene.

Bio-mangfold

Fra 1970-tallet til godt etter tusenårskiftet ble realprisen på tømmer omtrent halvert. Derfor valgte mange skogeiere å la den gamle skogen stå på rot i håp om bedre priser. Så selv om tømmerprisene nå er på veg opp, står det ennå mye skog klar for hugg, særlig den som er vanskelig tilgjengelig og i høyereliggende områder.

Samtidig er nettopp slik gammel skog tilholdssted for mange arter. For å sikre det biologiske mangfoldet, er det viktig at økt hogst i disse skogområdene ikke går for mye på bekostning av de dyre- og insektartene som er knyttet til slik gammel skog som ikke har sett øks og sag på 100 år.

Mer å lese på Namdalsavisa: