Helsesøsters hjørne

«Alle barn trenger at foreldrene tar aktivt del i deres hverdag»

(Foto: Erwin Wodicka)

Foto: Erwin Wodicka

Flere nyheter

Kuben-LAN 2017

E-sport i Grong

Namsosbokseren er klar for større oppgaver etter gårsdagens brakseier

Tidligere verdensmester frir til Simen

Det finnes kommunegrenser, fartsgrenser og promillegrenser. Grenser er viktige å ha så du slipper å lure på hvilken kommune du bor i fra dag til dag. Tenk deg hvordan hverdagen din hadde vært dersom fartsgrensa i sentrum med ujevne mellomrom ble flyttet fra 40 til 90. Lukeparkering ville ha blitt en risikosport og flaks hadde vært det eneste som hadde fått deg gjennom rundkjøringa i Vika. Det hadde rett og slett blitt utrygt å kjøre bil, og ferdsel i sentrum ville vært preget av usikkerhet og engstelse.

Grensesetting handler om å formidle hva som er rett og galt på en tydelig måte og følge opp uønsket adferd konsekvent. Noe av poenget med grenser er å gi tydelige føringer for hvordan vi forventer oss at vi skal oppføre seg i ulike situasjoner. Dette høres kanskje firkantet ut men det hjelper oss til og lære regler. Barn har begrenset erfaring og har ikke forutsetninger for å skjønne hvorfor de ikke kan være oppe til midnatt. Ved å ramme barnet inn i faste og tydelige grenser vil det vite hva det har å forholde seg til. Hverdagen blir med dette forutsigbar og dermed trygg.

Grensene må tilpasses hvert enkelt barn. Det som funket på storebror funker nødvendigvis ikke på lillebror. Er man to eller flere i omsorgen rundt barnet, er det viktig at man er enige om hvor landet skal ligge. Barn som har ett sett grenser hos mor og et annet sett hos far, får mer å tenke på enn barn som vokser opp med faste grenser. Tenk deg for eksempel at du er på opplæring på ny jobb og sjefen brøler NEI! til deg hver gang du gjør noe feil, uten å forklare hva han forventer. Manglende eller uforutsigbare grenser kan føre til indre uro og utrygghet uansett alder. I utfordrende situasjoner kan det være lett å reagere med sinne. Når vi gir fritt uttrykk for sinne og aggresjon overfor hverandre, forsterkes aggresjonen hos både foreldre og barn. Dette øker sannsynligheten for en rask opptrapping av konflikter.

Før man begynner å tegne opp grenser for barn og unge, er det noen ting som må på plass først; Positiv involvering, samt ros og oppmuntring. Alle barn trenger at foreldrene tar aktivt del i deres hverdag. Det er viktig for barnet at voksne involverer seg på en positiv måte gjennom å være opptatt av det de holder på med og liker. Det er godt for barnet å vite at foreldrene kjenner til opplevelser, følelser og bekymringer. Barn vil ofte gjøre mer av det som gir oppmerksomhet fra voksne, og grensesetting virker best når foreldrene i utgangspunktet gir mye ros og oppmuntring. Å få oppmuntring gir barnet en følelse av støtte og en tro på at det kan klare nye utfordringer. Det anbefales at barn får positive tilbakemeldinger fem ganger så ofte som korrigeringer. Å lære nye ferdigheter gjennom ros og oppmuntring er en god måte å lære på. Det er ikke farlig å gi for mye, og det har ingen negative bivirkninger.

Effektiv grensesetting forutsetter at man har en god kontakt, er konsekvent og har evne til å følge opp. Husk at det er voksnes jobb å skape trygge og glade barn!


Idas tips

• Grip inn på et tidligst mulig tidspunkt. Gå inn i uønskede situasjoner tidlig, og juster barnet på en mild og forutsigbar måte hver gang.

• Vær tydelig. Forklar hva som er ugreit på en enkel og grei måte. 

• Gi forutsigbare reaksjoner. Små og rimelige konsekvenser som skjer hver gang, og som barnet kjenner til på forhånd, virker bedre enn strenge konsekvenser.

• Vær rolig og bestemt. Sannsynligheten øker for at barnet gjør mer av det vi ønsker og mindre av det vi ikke ønsker, dersom vi håndterer situasjonen med ro.

 
Mer å lese på Namdalsavisa: