Vern meg fra vernerne!

HUSK TIDSFRISTEN Dinosaurene rakk å dø ut før det ble satt inn tilstrekkelige vernetiltak.
            (Foto: Aurora Ness Ingebrigtsen)

HUSK TIDSFRISTEN Dinosaurene rakk å dø ut før det ble satt inn tilstrekkelige vernetiltak.Foto: Aurora Ness Ingebrigtsen

Flere nyheter

I 1957 startet Bjørn Lie Namsos Vektløfterklubb. 60 år senere er han fortsatt pådriver i miljøet.

Snart 82 år, men fortsatt sterk som en Bjørn ...

Kommuner føler seg forbigått i politireformen

– Dette svekker tilliten

Jeg er usikker på om jeg setter pris på tanken, men det er mye som tyder på at jeg er i ferd med å bli verneverdig. Jeg ble født på femtitallet, og har dermed en fasade som er ganske unik. Den er litt slitt, men tar du i bruk hedersordet «patina», så stiger verdien. Innvendig er det mange likheter med andre som ble født i samme periode. En konservator vil si at innredningen i de nedre etasjene er «tidstypisk», og at toppetasjen er «original». Med sånne kjennetegn vil noen hevde at jeg er verneverdig, og dermed bør forbli akkurat som jeg er.

De første ti årene jeg levde var det ingen som så en levende bjørn i Lierne. Det pussige er at ingen rakte opp hånden og foreslo at den situasjonen måtte vi verne om. Det var rart, for det var en tilstand av harmoni i utmarka som hadde vart i flere tiår. I andre sammenhenger er noen tiår evig nok til at vernekortet trekkes. Utmarksbeite ble omdannet til mat, og ferdselsårer ble holdt åpne av skapningene som radikalerne karakteriserte som «ålreite dyr».

Et nyfødt barn klarer seg ikke alene. Det må vernes mot kulde og varme, sult og tørst eller skapninger som ikke tar hensyn til at barnet er sårbart og svakt. Når du slipper et lam ut på beite, er det også sårbart. Det logiske ville da være å verne lammet mot det som kan tenkes å ta livet av det. Men ett eller annet sted på veien gikk det altså så galt at det er trusselen som blir verneverdig. Det blir kriminelt å verne den svake part, vernemyndighetene tar den sterkestes parti!

Joda, jeg hører nok argumentene om Bernkonvensjon og biologisk mangfold. Men i motsetning til vernetrollene med bare ett øye i panna, er mange i distriktene utrustet med en evne til å se behovet for både vern og bruk, forvaltning og utvikling. Historia forteller at en mann i Kvelia hentet hagla da han så en hønsehauk som svevde over hønsehuset. Han ville verne hønene mot trusselen oppe i lufta. Sønnen advarte faren med at hønsehauken var fredet. Svaret var: «I ska fred n fer godt, i!» Dermed smalt det.

Jeg vil tro at det er flere som ber om ordet dersom noen foreslår at jeg bør vernes i den form jeg er nå. Blant mine nærmeste har jeg nok noen tilhengere, men de fleste av dem er fornuftige mennesker. De forstår at jeg har min tid på jorden, og at resten av verden vil skrive videre på historien når jeg blir lagt i pennalet.

Eldre konstruksjoner krever vedlikehold. På nyåret begynte det å falle biter ut av skjelettet, og da fant jeg det nødvendig å kontakte fagfolk. Jeg bet tennene sammen og åpnet munnen for tannlegen. Jeg fulgte den norske tradisjonen, og fikk en polakk til å ta jobben. Enkelte jevnaldrende bruker også tid og penger på å skifte farge på hud og hår. Jeg har tenkt at så lenge jeg er vanntett og soppfri, så trenger jeg ikke å beises.

Når det gjelder bygninger, biler, mat og klær, er jeg av den oppfatning at de får være med så lenge de gjør jobben. Med godt stell og fornuftig bruk, kan både en T-Ford og et kommunehus være til glede for brukerne i mange år. Men etter hvert som tiden går, vil de ikke tilfredsstille nye tiders krav om sikkerhet, komfort og arbeidsmiljø. På det tidspunktet mener jeg det er naturlig at det gamle erstattes av noe som faktisk fungerer i daglig bruk.

Jeg plages ikke av at det finnes mennesker som ønsker å bruke millioner på gammel vin, bilvrak og falleferdige hus. Ja, offentlige midler må også gjerne brukes på museer og kunstskatter som gjøres tilgjengelige for allmennheten.

På den annen side blir heller ikke nattesøvnen særlig forstyrret av at dinosaurene rakk å dø ut før det ble satt inn tilstrekkelige vernetiltak. Det er enkelt å konkludere med at alt var bedre før, dersom du slipper å føle på fortidens ulemper. Det er fint at vaskebrettet kan leve videre som rytmeinstrument for eksempel i bluegrassmusikken, men bestemor savnet det neppe som vaskeredskap den dagen vaskemaskina kom i hus.

Innføring av vernesoner er i utgangspunktet en god ide. Størrelsen på sonene, grensesettingen, forvaltningen innenfor og utenfor sona, og økonomisk kompensasjon for tapte verdier er diskusjoner som kommer i etterkant. Der er det dessverre flere gode spørsmål enn svar.

Det er ikke innført vernesoner på mitt aldrende legeme, selv om det utvilsomt finnes områder som er mer sårbare enn andre. Jeg tviholder på retten til å være herre i egen kropp, og vil bidra til verdens utvikling ved å fase meg selv ut over tid. Skulle mine mest sårbare soner vernes, ber jeg om at prinsippet «vern gjennom jevnlig bruk» benyttes.

Mer å lese på Namdalsavisa: