TILSVAR

Ikke hold hemmelighetene for deg selv, Arntsen!

FLOTT Bygda er flott sted. Folk trives på bygda. Det finnes mange gode grunner for å bo på bygda. Og vi skal gjøre alt vi kan for å framsnakke bygda og jobbe for at den fortsatt blir framtida for mange, skriver artikkelforfatteren.
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

FLOTT Bygda er flott sted. Folk trives på bygda. Det finnes mange gode grunner for å bo på bygda. Og vi skal gjøre alt vi kan for å framsnakke bygda og jobbe for at den fortsatt blir framtida for mange, skriver artikkelforfatteren.Foto: Bjørn Tore Ness

Hva er motivet for en slik svartmaling av bygda?

Venstre-leder Geir Olav Knappe.

Flere nyheter

Fylkesleder i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer

– Trist og diskriminerende

Leka og Bindal kan få fortsette som selvstendige kommuner

«Jeg er så rørt at nå renner tårene»

Bråholmen Eiendom AS kjøper Ingebrigtsen-gården

Nå får denne bygården nyeier

En kan si mye om den førte distriktspolitikken de siste 30 årene. Skiftende politiske regimer har ikke akkurat lyktes i å få balansert utvikling i vårt langstrakte land. Tilbake ligger svekkete regionsentra. Og en stødig strøm av flotte ungdommer som renner sørover.

Det blåser hardt om kommunereformen om dagen. Tvang og udemokratisk er ord som klinger godt blant motstanderne. Tilhengerne jobber intenst med å synliggjøre og realisere gevinstene for de nye kommunene.


 

Det er «politisk uredelighet av regjeringen og Venstre å hevde at kommunereformen vil skape livskraftige kommuner», hevder Håkon Arntsen. For så å skylde på distriktspolitikken som ble ført før…

Kommunereformens intensjon er sterkere kommuner. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner får mulighetene til trygge sine velferdstjenester og selv å skape mer interessante og robuste kunnskapsmiljøer. Kommuner må bli attraktive for unge familier og deres framtid.

I dette bildet er utflytting av statlige arbeidsplasser en del av svaret. Kunnskapsarbeidsplasser som kan gi økt utvikling. En kan ikke få statlige arbeidsplasser på alle nes, men mange nes kan bli en del av et større arbeidsmarked. Slik kan en bo på neset og jobbe i regionen.

Arntsen har ikke tro på «større distriktskommuner». Nei, «grepet er en helt annen distriktpolitikk», hevder Arntsen. En politikk som skal «gi de unge framtidstro, også på bygda". «Radikale tiltak» er det vi trenger, hevder Arntsen.

Det Arntsen gjør her er å snakke bygda ned og gi de unge en stort hint om at dagens bygde-Norge ikke er noe for dem. Hva er motivet for en slik svartmaling av bygda?

Bygda er flott sted. Folk trives på bygda. Det finnes mange gode grunner for å bo på bygda. Og vi skal gjøre alt vi kan for å framsnakke bygda og jobbe for at den fortsatt blir framtida for mange.

Men da kan vi ikke fortsette som før. Der er jeg helt enig med Arntsen, for svært få unge familier tar til takke med en halvstilling som bibliotekar og en halvstilling i helsevesenet. Men det er ofte alt en distriktskommune kan tilby.

Kommunereformen er et relativt radikalt tiltak. Det er ingen mirakuløs kvikk-fiks-kur, men et aktivt «grep» for å legge til rette for mer en balansert utvikling i landet vårt. Det handler om å samskape kommuner til et felles arbeidsmarked. Intet kommer av seg selv, og det må betydelig vilje og energi til. Og ikke minst politisk mot, i en tid der mange er mer opptatt av oppslutning enn utkant-Norges utfordringer.
 

Jeg er svært nysgjerrig på hvordan Arntsens distriktspolitikk ser ut. Saken er alt for viktig til at du holder den for deg selv, Arntsen.

Og så må vi antakelig ikke glemme at det enste som skaper økning i befolkningen - det som skaper flest hender - er ene og alene innvandringen. Men det er vi da vitterlig også imot.

Med motstand bygges Norge.  



Mer å lese på Namdalsavisa: