Helsesøsters hjørne:

Hvordan skaffe seg en kjæreste på snapchat?

Helsesøster Ida Gansmo Uldal Foto: Bjørn Tore Ness

Og hva i all verden skal du gjøre dersom han vil møtes i den virkelige verden?

Som en del av min masteroppgave har jeg samlet inn spørsmål innsendt av unge mellom 13 og 20 år på ung.no.

Etter å ha gått igjennom over 700 sider med spørsmål om sosiale medier har jeg gjort meg noen tanker. Tross umiddelbar og konstant sosial tilgjengelighet på nett, handler mange av spørsmålene om nettopp kommunikasjon.

Hva betyr det når han liker og kommenterer alle bildene mine på Instagram, men ikke sier hei til meg på skolen?

Er han forelsket i meg når han ber meg sende nakenbilder?

Vi har snappet hver dag i 50 dager, betyr dette at hun er interessert?

Er jeg for pågående? Hvordan kan jeg slippe å møte den jeg er kjæreste med på snap i virkeligheten?

Ungdomstiden er en er spesielt sårbar periode. Barna går fra å være avhengig av foreldrenes bekreftelse til å bry seg om hva andre synes og mener.

En intensiv jakt på egen identitet starter, samtidig som humørsvingninger og hormoner skal håndteres. Ingen vil være helt like og ingen vil stikke seg ut.

Sosiale media viser i hovedsak frem det vi er fornøyd med og vi fremstiller livet vårt jevnt over som fint og flott. Er man sliten finnes det alltid et filter som får fram gløden.

Folk fremstår som de har full kontroll på livet, men sannheten er at det har de færreste. Det å måtte forholde seg til en verden hvor du ikke føler deg like glad og perfekt som alle andre, gir lav selvtillit.

Dette er den virkeligheten unge i dag vokser opp med.

Tiden hvor man ventet ved postkassen på brev fra en pennevenn er forbi. Kommunikasjonen i dag er rask og tilgjengelig, og man har mindre tid til å tenke igjennom hva man sender ut og hvilke konsekvenser det kan få.

Hva gjør dette med relasjonene mellom mennesker i dag? Hva gjør det med evnen til å vente?

Mange unge er usikre, og lurer på hvordan de skal tolke meldinger, bilder og snapper. De har problemer som handler om samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre.

Mange av spørsmålene handler om mangel på tilbakemeldinger, erfaringer og læring som vi får når vi møter og forholder oss til andre.

Flere unge i dag sier de har ingen eller få nære venner i livet, men mange på sosiale media.

Når man har det kjipt det avgjørende med gode trygge relasjoner. Å bli bekreftet og møtt med et kroppsspråk som viser støtte, trøstende ord og kanskje et klapp på skuldra er viktig.

Dette er vanskelig å formidle gjennom en mobil. Jeg har forståelse for at det kan virke enklere å ha et forhold kun på snap, men da mister man den nervøse/magiske/forferdelige erfaringen det er å møte noen ansikt til ansikt.

Dette høres kanskje litt svovelpredikantaktig ut, men jeg tenker at dagens unge har med sosiale medier fått et utgangspunkt som kan gjøre ungdomstiden og møtet med voksenverden om mulig enda vanskeligere.

De har to sosiale arenaer det er nødvendig å være på, så jobben til oss voksne blir å sørge for at den ene ikke kveler den andre.

Idas tips

• Ha strenge men rettferdige regler for bruk av smarttelefoner og sosiale media.

• Lag mobilfrie soner hjemme. Ikke la telefonen ligge på bordet under måltider.

• Kjøp en vekkerklokke, få mobilen vekk fra soverommet.

• Ikke sitt med mobilen når du er på cafe eller på fest med venner.

• Mobilen stjeler tid og fokus, og man føler seg lite viktig dersom vennene eller mammaen din sitter med mobilen, fremfor å snakke med deg.

• Alle reglene skal gjelde alle i familien, særlig de voksne!

 

Mer å lese på Namdalsavisa: