NA-spaltist Egil Aslak Aursand Hagerup:

Birthday prepping

(Foto: EGIL ASLAK AURSAND HAGERUP)

Foto: EGIL ASLAK AURSAND HAGERUP

Flere nyheter

Se bildeserie fra julekonsert

Ingen lager jul som D.D.E.

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Voldsbruk mot lærere i Nærøy blir sak for kommunestyret

Slår og spytter på lærere

• Jeg har plutselig blitt bevisst på hvilke barnevogner folk har, og tar meg selv i å stirre litt for nysgjerrig for å se hvilken modell de har valgt, og hvordan den er utformet. Jeg prøver også å se hvor fornøyde de ser ut til å være med vogna, selv om jeg vet det ikke vil gi noen svar.

• Vi har en bag på soverommet som er fylt med alt vi trenger til sykehuset: Tannbørster, undertøy, babyklær, nødrasjoner og kanskje det viktigste: Mobillader. Vi bør også kunne klare oss ganske bra i tilfelle plutselig apokalypse. Så lenge vi fortsatt har strøm.

• Skogsturer er det blitt slutt på, siden kona dessverre har fått bekkenløsning. Men vi går små turer i veldig sakte tempo i nabolaget istedet (Tips: Det er veldig koslig å late som om man er pensjonister).

• Kona hadde aldri rørt strikkepinner før hun ble gravid, men har nå strikket en hel drakt til ungen med tilhørende lue (I tillegg 3D-printer hun altså et barn i magen). Jeg mistenker at dette er en slags redebygging anno 2017.

• Til sammenligning: Jeg har bygget min første bokhyllevegg (Det er litt begrenset hva du kan bidra med som mann, men nå har vi ihvertfall bokhyller).

• Jeg har oppdaget at folk med barn i praksis er en slags klubb, som alle med barn blir medlem av. Som en kollega sa: «Jeg stoler ikke på menn som ikke har overvært en fødsel». Jeg vet ikke helt hva klubben innebærer, men jeg tror den inkluderer forståelsesfulle blikk.

• Vi har begynt å lete etter navn, og innsett hvor mye navnevalget påvirkes av hva de slemme i oppveksten het.

• Endelig klarer vi å legge oss i rett tid, siden kona blir tidligere trøtt. Ulempen er at graviditeten gjør at kona sover urolig, og det å sparke samboeren i søvne er visst helt normalt. Dette gjør at vi begge ender opp med å sove dårlig. Men da får vi ihvertfall lagt oss i rett tid (Jeg er usikker på om dette er en ond eller god spiral, men det er forsåvidt en god forberedelse til ungen kommer).

• Vi er blitt mye mer bevisst på hvordan andre oppdrar og håndterer ungene sine, og det oppleves litt som å se på noen kjøre bil uten å ha lappen selv.

• Kona er blitt veldig glad i gulrøtter (Takk og lov for at det ble gulrøtter og ikke økologiske munkeplukkede jordbær fra Nepal. Gulrøtter er lette å oppdrive).

• Vi har fått testet Nav som vordende foreldre, og fått allerede fått et mer anstrengt forholdt til ordet «skjema». For etter først å ha lest oss opp på nett, ringt og spurt om råd og fulgt disse til punkt og prikke – så sier neste person i Nav at vi må gjøre noe annet. Og at vi må fylle ut enda flere skjema. Helt til vi nesten har fylt ut et skjema for hvert ord i et oprinnelige skjemaet.

• Dagligvarer kjøpes nå nesten utelukkende på nett, og leveres på døra, siden det uansett bare er jeg som har overskudd til å gå i butikken. Bonus: Vi sparer masse penger på å ikke lenger handle etter jobb med tom mage og manglende impuls-kontroll.

• Alle foreldre råder oss til å nyte det å kunne dra på kino og resturant nå mens vi kan. Vi har tatt dem på ordet, og prøver nå å unne oss så mye ektra kos i hverdagen at vi blir lei. Foreløpig har vi ikke blitt lei, bare bortskjemt (Vi håper dette ikke fører til at vi får et enda større savn, men vi må nesten bare prøve).

• Vi har oppdaget at alt utstyr og alle klær som har ordet «baby» foran seg også har en ekstra null i prisen.

• Foreldre og svigerforeldre har fått en ny type ansiktsuttrykk. Det oppsto da de fikk vite at vi venter barn, og dukker opp hver gang vi snakker om barnet. De gleder seg ikke noe mindre enn oss, det er i hvert fall sikkert.

• Kona er i utgangspunktet lettrørt, men sist vi var på kino strigråt hun allerede på reklamen før filmen begynte. Dette er visst også helt normalt.

• Vi blir til stadig spurt hva slags kjønn det blir. Det har vi valgt å ikke vite, siden vi uansett ikke gidder å male barnerommet i en bestemt farge eller kjøpe klær i en bestemt farge (Vi har forøvrig arvet én haug signalrosa klær og én haug signalblå klær. Så det blir uansett forvirrende for andre, men vi tror ungen kommer til å klare seg fint lell).

• Smart-badevekta kjenner ikke lenger igjen kona og tror hun er en gjest (På et vis har hun jo en gjest i magen, men den er fortsatt litt frekkere enn hva jeg synes en badevekt skal tillate seg).

Mer å lese på Namdalsavisa: