Ett slag var nok - for noen

(Foto: Tegning: Knut Høihjelle)

Foto: Tegning: Knut Høihjelle

Flere nyheter

Kveli, Rånes og Bremseth legger ut på ny turne

– Vårt beste show

Uventede funn under Namsos brannstasjon førte til dobling av kostnadene

Riving ga millionsprekk

Kommunen tar omkamp med Ulvig-konsesjon

Vil ha vedtaket opphevet

Butikkene i Indre Namdal med skikkelige ansiktsløftinger

– Vi må bare ta oss råd til ei oppgradering

For egen regning

NA digitalt - kun kr. 49,-

Prøv NA digitalt - kun kr. 49,-

 

Enn om en kunne ha vært så heldig å bli født svensk! Slik tenkte en tynn pjokk som visste at i Sverige sendte de boksing på fjernsynet.

Det er nå en gang slik at alt som er forbudt og tøft har en tiltrekningskraft på unge gutter. Sånn var det med meg også på 70-tallet. Det var ikke politisk riktig i den trygge sosialdemokratiske ånden å vise boksing på statskanalen NRK. Sporten, som gikk under navnet, «The noble art of self defence» var en styggedom. Det fikk holde med inntak av heimbrent og påfølgende slagsmål under gammeldansfestene på bygda. Der var det ingen dommer heller som avbrøt kampen og telte til ti.

Det var trygt og det var norsk.

Det første lovbruddet mitt fant sted da jeg bestilte boksehansker fra Sverige. De ble flittig benyttet i fjøset. En striesekk fylt med sagrasp fungerte som punching ball. En ny Muhammad Ali var under oppseiling helt til møtet med en eldre gutt fant sted i ei kjellerstue. Karrieren var med et velrettet slag over.

I fredagens NA-bilag «Helg» kan du lese om kampsportbyen Namsos. Det er ikke tilfeldig at den nybakte norgesmesteren Simen Nysæther kan bli profesjonell bokser. I Namsos er det noe med handel, sagbruk, trønderrock og kampsport. Det kan vi!

En ser de samme trekkene innenfor kampsporten og vektløfting som med trønderrocken. Det dukker hele tiden opp noen nye som setter byen på norgeskartet.

Linjene kan trekkes tilbake til begynnelsen av forrige århundre. Det kan ha noe med at Namsos alltid har sterke røtter i arbeiderklassen hvor idretter som boksing og vektløfting har stått høyt i kurs.

Mest av alt har det nok sammenheng med at en finner drivende ildsjeler i de ulike miljøene, og at det har vært rom og aksept for at ungdommer kan få utøve disse idrettene. Du skal lete lenge før du finner en namsosing som vil forby Simen å utøve sin idrett.

Vi er stolt av han, som vi er av andre namdalinger som utmerker seg utover våre landemerker.

På slutten av 1980-tallet dukket taekwondo-trener Geir Øien opp i sportsredaksjon i NA med to beskjedne småjenter og sa:

«Disse to bør du ta bilde av og lage en liten sak på, de kommer til å bli gode.»

Tvillingene Nina og Mona Solheim ble blant verdens beste i sin sport. Nina skrev seg inn i historiebøkene da hun hentet heim et OL-sølv. Noen vil helt sikkert ta opp arven etter Mona og Nina, flere har vært nære.

For meg er boksing en idrett som fenger. Jeg ser ingen grunn til at en skal forby utøvelse av boksing eller kampsporter så lenge de er innenfor idrettens etiske regler. Da er utøverne i de beste hender. Det handler om respekt for sporten og motstanderne. Det er en god skole.

Hva har ikke Det Frivillige Skyttervesen bidratt til for å skape respekt for skytevåpen blant sine titusenvis medlemmer? Når sist hørte vi om et skyteuhell på et skytterstevne?

Da regjeringa bestemte at politiet skulle bevæpnes en periode skjedde det dessverre flere uheldige vådeskudd-hendelser. Ulykker skjer når det er mangel på respekt for våpen og at rutiner ikke blir fulgt. Slikt lærer man eksempelvis i et skytterlag eller en pistolklubb, over flere år. Det er noe en må ha inn i ryggmargen til enhver tid.

En bokser slår ikke under beltestedet eller deljer løs på en som er forsvarsløs. Det er ikke i tråd med «The noble art of self defence». Så får vi heller tåle at en øreflipp kan ryke i kampens hete en sjelden gang. Det svartnet en gang for Mike Tyson – tidenes beste bokser.

Jeg har ikke hørt om noen andre boksere som har bitt. Har du? Farlig sport? Spør du legestanden i Norge vet jeg svaret, men jeg spør ikke dem. Ikke denne gangen.


Kast i kast mot judotoppen

– Rett opp ryggen, se stolt ut.



Skal kvesse klørne igjen

De skremte vannet av konkurrentene og var en storklubb i norsk taekwondo. Men i fjor kunne eventyret tatt slutt.

 
Mer å lese på Namdalsavisa: