Ukeslutt

Med sota ruter og sjalusi

(Foto: Bjørn Tore Ness)

Foto: Bjørn Tore Ness

– Pappa må vi, jeg liker jo den hvite veldig godt?

Michael (8) hadde en svært bekymret rynke i panna etter å ha overhørt opphavet snakke om at nå var vi nødt til å gjøre noe drastisk og ugjenkallelig.

– Noen ganger er det ikke noe mer å gjøre vet du kompis?

– Da må jeg ta et bilde med Ipaden før det er for seint, sa tjompen og stormet ut døra i bare T-skjorta mens snøen lavet ned.

Når du leser dette er den hvit- og brunspraglete stedt til den siste hvile, med et inderlig ønske om at den kan gjenoppstå som noe nyttig – franske treskruer for eksempel.

Vi snakker selvfølgelig ikke om et levende vesen, selv om den var lunefull og vrang, lukta vondt og låt enda verre.

«Der stende to fine dame. Å ser på kor ej børna ...»

Vi snakker om verdens dårligste bil – mitt bilhatobjekt nummer en – Fiat Ducato/Peugeot Boxer av tvilsom årgang. Delvis skrudd sammen i Italia. Jeg mistenker at alle de elektriske komponentene var det som ble liggende i hyllene da de lisensierte Fiat 124/125 til Lada. Nå er den der alle italienskbygde mandagsbiler hører heime, hos Bjarne på Skage.

I stedet har mor kjøpt oss Ford S-Max. Bygd av sjokoladegumlende belgiere – hørte jeg noen sukke? Lydløs, drivstoffgjerrig, skinnende svart og med plass til alt og alle. Jeg får som aller nådigst lov å kjøre madammen og resten av horden på tur, hvis jeg vasker fingrene og har på rene sko.

For en som har kjørt Taunus 17M, 20M og 23M.

«For ej kjøyre Granada, ja da, ja det e kje nåke Lada»

– Jeg har hatt det også, og et par Cortina og en Sierra, er det

som å komme heim etter en lang og ørkesløs vandring å sette seg bak rattet i en Ford.

Selv om FORD – som alle vet – er et akronym for Fix Or Repair Daily, og at Ford fant opp kvart-på-fem bilen. Ford Anglia E105 – med bakruta slengt på plass klokka 16.45 på en fredag, da femdagers uka i England var over og gutta skulle på pub. Oh yes, been there – driven that.

«Me sota rute å sjalusi. Å wunderbaum oppi speieli»

Nikita (4 1/2) var svært fornøyd da vi tok den første turen i mors ny vidunder.

– Dette var en fin bil pappa, du sa jo ikke engang faen helvetes drittbil da du skulle starte, strålte hun i passasjersetet.

Kjør pent, husk noen vil ha deg helskinnet heim.

Mer å lese på Namdalsavisa: