Slik kan du hjelpe:

- Bak all selvskading ligger det noe som er vanskelig eller vondt

illustrasjonsbilde

illustrasjonsbilde

Flere nyheter

Se bildeserie fra julekonsert

Ingen lager jul som D.D.E.

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Omtrent én av ti nordmenn har skadet seg selv med vilje. Noen opplever at smerten ved selvskade kan redusere en følelse av tomhet eller uvirkelighet

Det er mange grunner til at noen velger å skade seg selv. Det handler ofte om å flytte den psykiske smerten over til den fysiske kroppen eller om å håndtere ulike følelser, som tristhet, angst eller sinne.

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv skade, og selvskading kan være et vanskelig tema å snakke om. Bak all egen villet skade ligger det noe som er vanskelig eller vondt.

Det finnes mange måter å utføre skadingen på men kutting og risping er kanskje den mest typiske. Andre måter kan være brenning, inntak av høye doser med medikamenter, biting eller at man dunker hodet i veggen.

Alvorlighetsgraden og intensiteten varierer fra person til person. Noen forteller at de ikke kjenner den fysiske smerten bare lindring der og da, men over tid skaper dette et uheldig mønster for hvordan man takler vanskelige ting.

Omtrent en av ti ungdommer i Norge har skadet seg selv med vilje. Mørketallene er sannsynligvis store. Ofte begynner skadingen i ungdomsårene og det er flere jenter enn gutter.

Ungdommer som skader seg har ofte erfart at de ikke har blitt hørt eller sett når de har forsøkt å uttrykke følelser. De har forsøkt å undertrykke følelsene til de ikke orker lenger, og lar dem komme til uttrykk ved selvskading.

Andre opplever at smerten ved selvskade kan redusere en følelse av tomhet eller uvirkelighet. Mens andre igjen ikke helt vet hvorfor. De kan slites mellom et intenst ubehag ved å ikke håndtere problemene, samtidig som de opplever at selvskadingen er det eneste som hjelper.

De fleste føler skyld og skam og vil skjule det for omverdenen. Det kan gå lang tid før de forteller noen om det, om i det hele tatt.

Den skjulte skadingen kan være vanskelig å oppdage og få oppsøker hjelp. Hos de som har fått et mønster med gjentatt selvskading, øker ofte farlighetsgraden etter hvert og de kan undervurdere hvor farlig handlingen er.

For personene rundt kan det være vanskelig å forstå. Tidligere ble selvskading sett på som et mislykket selvmordsforsøk, men det er nesten motsatt. En som selvskader gjør det ofte for å mestre og overleve en sterk følelsesmessig smerte.

Det er likevel viktig å være klar over at man ikke kan skille tydelig mellom selvskading og selvmordsforsøk, fordi de som skader seg selv svært ofte også rapporterer å ha gjort selvmordsforsøk.

Det er flere ting som kan forebygge selvskading. Man ser blant annet at støtte og evne til å håndtere problemer og konflikter på en hensiktsmessig måte, samt tilhørighet og trygghet hjemme, blant venner og på skole er viktige beskyttelsesfaktorer.

For å hjelpe noen som skader seg er det viktigste å behandle den andre helt vanlig. Snakk om det som har skjedd uten å fordømme og ikke trekk deg unna selv om det er vanskelig. Fokuser på noe annet enn skaden og gi positive tilbakemeldinger som bygger den andre opp.

Av og til er problemene så omfattende at man må ha profesjonell hjelp for å bryte mønsteret og løse opp i problemene.

Idas tips:

Hvordan hjelpe?

* Ikke møt noen med fordømmelse, sinne og uforstand. Dette gjør alt verre!

* Fokuser på mennesket som skader seg, ikke selve skadene hun eller han påfører seg.

* Noen ganger vet man ikke helt selv hvorfor man skader seg. Uansett er det viktig å prate med noen om det og prøve å finne ord for de vanskelige følelsene.

* Helsesøster på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen kan hjelpe.  De kan også vurdere om det bør henvises videre til spesialisthelsetjenesten.

* Å tilby seg å følge med til helsesøster eller fastlegen, er også en måte å hjelpe på.

Mer å lese på Namdalsavisa: