Trengt inn i et hjørne

Pusser opp NA-journalist Jonas Olsen holder på med oppussing i heimen. Det blir det morsomme historier av.
            (Foto: Bjorn Tore Ness)

Pusser opp NA-journalist Jonas Olsen holder på med oppussing i heimen. Det blir det morsomme historier av.Foto: Bjorn Tore Ness

Ukeslutt

Vi har vel alle sett den klassiske sketsjen når en eller annen skapning skal i gang med å male gulvet sitt, og hvor visa til slutt ender med at vedkommende har malt seg inn i et hjørne – uten mulighet til å komme seg noen veg. Den siste tida har det stort sett gått i oppussing av kjøkken og stue i heimhusene hos oss, og i forrige uke skulle jeg med freidig mot gå i gang med maling av det nylagte furugulvet vårt. Både på kjøkkenet og på stua. Nå hadde det egentlig vært uhyre morsomt å kunne skrive at jeg malte meg inn i et hjørne, men den gang ei.

Til sammen fire strøk maling skal til før jeg kan si meg fornøyd, og i frykt for å ende opp på huk i et hjørne, hadde jeg i ren Olsen-banden-stil planlagt malerundene til punkt og prikke. Malinga ble satt i gang og første runde gikk smertefritt for seg.

Så kom runde nummer to. I løpet av første strøk gjorde jeg meg noen små erfaringer. Lufting er en god ide, og litt mer arbeidslys skader ikke. Verandadøra ble satt på vidt gap og arbeidslampa ble slått på sammen med alt annet lys i taket. Kjempemessig. Topp arbeidsforhold. Men da runde nummer to var ferdig, gikk det opp et lite lys for meg. Hvordan skal jeg få lukket verandadøra? Og hvordan skal jeg få slokket lyset uten å gå på det nymalte gulvet? Her har jeg faktisk klart å male meg opp i et slags hjørne. All planlegginga til tross. Lysene måtte pent bli stående på over natta, mens jeg kavet meg rundt huset på utsida med snø opp til knærne for å få lukket verandadøra. Klokka 11 om kvelden. Det så sikkert ikke lurt ut.

Så kom runde nummer tre. Klok av skade lot jeg verandadøra stå igjen og lysene i taket fikk forbli avslått. På kjøkkenet har vi derimot montert nytt inventar med lys og greier over stekeovnen. Rett før jeg skulle til med malinga tok jeg en liten trykkerunde på alle de nye skinnende knappene for å se om alt fungerte på rett vis, og så gikk jeg i gang med malekosten.

Etterpå sto jeg der og beundret malerverket og klappet meg selv på skuldrene før jeg skimtet et svakt lys i horisonten. Fabelaktig! Her sto jeg nok en gang. Ferdigmalt og opplyst, uten muligheten til å få slokket det forbaskede lyset. Jeg hadde ikke malt meg inn i et hjørne, men flauheten ser jeg for meg var noe av den samme. Nå kommer runde nummer fire, og jeg er regelrett spent på hvordan denne visa kommer til å ende.

Mer å lese på Namdalsavisa: