Short Skirts har gjort det meste selv under arbeidet med ny plate

– Et stort skritt i utviklinga vår

Retro Gutta i Short Skirts er klare med albumutgivelse på sensommeren, og singlene fra plata lover godt. Otterøyingen Vegar Husby Fiskum (nummer to fra høyre) spiller trommer i bandet, og forteller at plata byr på mye nytt. – Den blir både lengre og mer dynamisk, og det er større sprang i sjangere, sier han.
            (Foto: Theresa Hummelgård)

Retro Gutta i Short Skirts er klare med albumutgivelse på sensommeren, og singlene fra plata lover godt. Otterøyingen Vegar Husby Fiskum (nummer to fra høyre) spiller trommer i bandet, og forteller at plata byr på mye nytt. – Den blir både lengre og mer dynamisk, og det er større sprang i sjangere, sier han.Foto: Theresa Hummelgård

Ingen av oss er gode musikere, og vi er heller ikke de kjekkeste guttene.

Vegar Husby Fiskum
Short Skirts, med otterøyingen Vegar Husby Fiskum på trommer, er snart klare med plate nummer to.

TRONDHEIM: Den kritikerroste «Family Values» får snart sin oppfølger, og da er det mye som er nytt.

– Den første plata var i underkant av 20 minutter lang, den nye blir både lengre og mer dynamisk. Det er også større sprang i sjangere, forteller Vegar Husby Fiskum.

Miksinga er nå unnagjort, og nå venter jobb med mastring og distribusjonsavtaler. Denne prosessen fikk bandet god erfaring med da de jobbet med debutplata i Oslo.

– Det var veldig lærerikt, og vi ble fornøyd med lyden. Vi hadde distribusjon med et selskap i Oslo og hadde en promopakke. Det hele kostet en del penger, så andreplata har vi så å si spilt inn alt selv og gått tilbake til der vi startet.

Hjemmelaget produkt

Trommesporet ble spilt inn hos en kompis på Levanger, mens resten har blitt spilt inn heime hos bandmedlemmene. Det har gitt et mye større spillerom og frihet.

– Det har vært viktig for oss å få sounden mer «garage». Vi har heller ikke hatt noen tidsfrister, og da har vi brukt tida til å gå litt fram og tilbake slik vi har følt for å få det slik vi ønsker.

Som ved forrige korsveg har produsent Milton Von Krogh vært en god medhjelper, om enn i en litt annen rolle.

– Han har miksa plata, og det er fint med andre ører i prosessen med å lage et album. Da vi lagde førsteplata var vi uerfarne, og da var det viktig med feedback. Han kom med mange innspill som vi ble klokere av.

– Men denne gangen har vi gjort det meste av produksjon selv, noe vi synes er litt kult.

Husby Fiskum forteller at bandet er godt fornøyd med resultatet, og at de har blitt hardere i kantene. Selv om det er en del roligere låter høres det fortsatt skarpt ut. Det å utvikle seg er viktig.

– Det er litt begge deler på den nye plata. Med for eksempel «Blue Eyed Baby» har vi prøvd ut nye ting, og det er et stort skritt i utviklinga vår. Det skal ikke være poplåter, det må ha garagen og surfen i seg. Vi skal være et dynamisk band, men det må være energisk og vi skal beholde identiteten vår.

Ulike roller

Mens han er trommeslager i Short Skirts, har otterøyingen en helt annen rolle i Juicer, hvor han er vokalist og frontfigur. Det er to vidt forskjellige roller, men de har viktige funksjoner begge to.

– Som trommeslager er du en del av rytmeseksjonen sammen med bassen. Vi skal ikke være i fokus, men sørge for å framheve gitar, vokal og groove. Hovedgata mi er å få de andre fram i lyset.

– Begge delene er artig på sin måte. Men frontfigur er kanskje det jeg er mest. Jeg har hørt fra andre at jeg ofte tar rommet, men noen ganger er det godt å ikke trenge å si noe, smiler han.

Tilblivelsen av bandet var ganske spesiell, så også trommeslagerens inntreden. Tre lærerstudenter på Rotvoll i Trondheim bestemte seg for å starte band, og flertallet av dem hadde aldri spilt i band før. Husby Fiskum ble med etter et tilfeldig møte med bandets gitarist Per Kjesbu ute på byen.

– Vi hadde møtt hverandre på Råttistokk for mange år siden og prata sammen. Så i 2013 møttes vi igjen, og bandet trengte en trommis. Jeg var skeptisk, men noen helger senere møttes vi på nytt. Da sa han at nå kjører vi snart, og jeg måtte si ja eller nei. Da takka jeg ja.

Ironi og retro

Selv om de musikalske influensene er mange, er grunnfundamentet i punken.

– Ingen av oss er gode musikere, og vi er heller ikke de kjekkeste guttene. Men alle er inspirert av Iggy, og når vi blanda sammen ting fikk vi den sounden vi har.

Retrorock er populært som aldri før, men bandet ser ikke på seg selv som utelukkende retro.

– Vi er nok inspirert av musikk som kom for ei stund sida, men uansett hva slags musikk som gis ut ligger det noe bak.

Gutta ønsker ikke å være for alvorlige, og har en viss ironisk distanse til musikk og image.

– På «Blue Eyed Baby» prøver vi å få i gang en litt naiv kjærlighetslengsel som vi synes er artig å leke seg med.

– Vi har en del meninger som er litt rare, som motstanden mot ekteføltheten. Vi kjører bare på. Man må gi litt faen iblant. Vi lever i et samfunn der vi skal bry oss for mye om ting som ikke angår oss. Vi må passe på å ikke bry oss om alt.

Mer å lese på Namdalsavisa: