Ny Adjutant for elvenes dronning

NY SJEF Jenny K. Domås er laksevert på Jørem, som fortsatt innehar rekorden når det gjelder Namsens største laks på 31,5 kilo i 1924. Hun er også nyvalgt styreleder i Namsenvassdragets elveeierlag, og ser fram til å ta fatt på oppgaven.
            (Foto: Øivind Rånes)

NY SJEF Jenny K. Domås er laksevert på Jørem, som fortsatt innehar rekorden når det gjelder Namsens største laks på 31,5 kilo i 1924. Hun er også nyvalgt styreleder i Namsenvassdragets elveeierlag, og ser fram til å ta fatt på oppgaven.Foto: Øivind Rånes

Hun tenker laks 12 måneder i året og tok nylig på seg vervet med å holde orden på omkring 420 rettighetshavere til laksefisket i Namsen.

GRONG: – Jeg synes det er veldig spennende å få være med på å forvalte fiskeressursene i Namsenvassdraget, sier nyvalgt styreleder Jenny K. Domås i Namsenvassdragets elveeierlag.

Elveeierlaget består av omkring 420 rettighetshavere til den delen av elva som fører anadrom laksefisk, fordelt på fire kommuner og 13 soner av elva.

Hun overtar vervet etter Jan Olav Tømmerås, som siden jordskifteretten tvang alle rettighetshaverne langs vassdraget med i elveeierlaget for snart fire år siden, har ledet arbeidet med å stable på plass den nye organisasjonen.

– Det har ikke gått helt smertefritt, men vi er i ferd med å finne formen, fastslår den nye styrelederen.

I 2016 ble gytebestandsmålet for elva nådd med solid margin – omkring 200 prosent.

– Vi er heldige som har et friskt vassdrag. Utfordringa både kort og lengre sikt er selvsagt å sørge for å bevare Namsen som en av landets beste lakseelver, sier Domås.



Middels godt laksefiske

Laksesesongen i Namdalen beskrives som middels.

 

Av andre gode nyheter nevner hun at det fra statlig hold er bevilget omkring 800.000 kroner til å sette i stand laksetrappene i Sanddøla.

– Det vil sikre at laksen kan vandre lengre opp i elva for å gyte, så dette er et viktig tiltak, sier hun.

Oppsynsordning

– Hva er de største forvaltningsutfordringene på sikt?

– Rømt oppdrettslaks og lakselus er kanskje de to største, som vi som rettighetshavere dessverre ikke har styring med. Annet enn å uttale oss og legge fram faglig funderte råd når det gjelder oppdrett i Namsfjord-systemet, sier hun.

Domås antyder at hun gjerne hadde sett at villaksen fikk det samme vernet som ulven.

– Det handler om å ivareta føre-var-prinsippet. Villaksen er under press og Norge har en forpliktelse i så måte, sier hun.

Ei tredje mulig utfordring er den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro).

– Får vi gyro i elva, er det slutt. Men vi kan redusere trusselen med å ha større oppmerksomhet på desinfisering av utstyret fiskerne har med til Namsen. Og derfor vil bli flere stasjoner for å desinfisere utstyret i år, sier Domås,

Domås mener det også er viktig at elveeierne feier for egen dør. Derfor blir det denne sesongen tatt en del grep. Blant annet blir det fra denne sesongen organisert oppsyn i elva.

– Ei oppsynsordning kommer på plass, men det skal ikke være noe laksepoliti. Det viktigste er å møte folk i elva og at det vil være forebyggende at vi blir synlige, sier Domås.

– Betyr det også reaksjoner hvis man bryter reglene?

– Det kan det bli. Detaljene er ikke på plass ennå, men vil være det i god tid før sesongen årets fiskesesong starter, sier hun.


Brukte helikopter og fant mer gytelaks enn man trodde

Nok laks i Namsen

Tidligere i høst var det mye usikkerhet omkring laksestammen i Namsen. Nå er all tvil feid til side, og gytebestanden er fastslått å være stor nok.

 

Økende interesse

Sammen med mannen Svein Åge driver hun med lakseturisme på Jørem i Grong.

– Hvordan er interessen for laksefiske i Namsen?

– På meg virker det som den er økende, men vi kan ikke lene oss tilbake og tro at det skal være slik uten at vi tar vare både elva og fiskerne, sier hun.

Hun sier at en av utfordringene er rekruttering av nye generasjoner fiskere.

– Det er ikke mange unge fiskere i elva, så tiltak for å rekruttere ungdom til laksefiske er helt klart noe vi skal jobbe med framover, sier styrelederen.

– Kan det ha noe å gjøre med ei oppfatning av at laksefiske er dyrt?

– Og det er litt kjedelig at mange tror det er slik. Hvis man skal leie hus, bli servert mat og ha båt med roer, koster det selvsagt penger, men det er også mulig å løse billige fiskekort når det er ledige kort i elva, og på mange vald får barna fiske gratis, sier hun.

– Fisker du laks selv?

– Jeg må nesten fortelle. Da jeg kom til Namdalen, skulle jeg imponere min tilkommende med at her var det ei som skulle bli med på elva. Men skal jeg være helt ærlig, så synes jeg det var vanvittig kjedelig, ler hun høyt.

Men 20 år ved Namsens bredd har satt spor.

– Å sette seg på elva i båt er ren meditasjon. Skulle også gjerne ha lært å fiske med flue, for det tror jeg gir en helt egen ro, smiler Domås.

Og det er bare å starte nedtellinga. Om 17 dager åpner Bjøra og om 33 dager er laksesesongen i Namsen i gang.

Mer å lese på Namdalsavisa: