The baby has landed

ERFARING Neglefiling på babyer er omtrent som å skulle file egne negler med surfebrett.

ERFARING Neglefiling på babyer er omtrent som å skulle file egne negler med surfebrett.

20. april kom barnet. Det ble ei jente! I dette nye landskapet som farskapet er for meg, har jeg observert følgende:

• Foreløpig er det å bli forelder mye mindre omveltende og kaotisk enn jeg trodde. Det er bare skikkelig fint, og føles nesten underlig naturlig. Men når jeg sier til folk med barn at «det egentlig går veldig fint nå», smiler de velvitende og svarer: «Vel, du har mye foran deg!»

• Jeg har fått enda større respekt for alle mødre. Det svake kjønn, du liksom.

• Siden fødselen har jeg bedt en daglig takkebønn til alle de som har holdt ut gjennom uendelig mange lange, kjedelige møter for å krangle fram to uker barselspermisjon til far. TAKK!

• Det var veldig rart å gå ute blant folk første gangen etter at babyen kom: Det var en ny følelse, men minnet om en blanding av å gå med en ny, stilig dress, være nyfrisert og ha vunnet en førstepremie i noe stort – samtidig.

• Det å ikke vite kjønnet på forhånd anbefales på det varmeste. Det gjør fødselen enda mer spesiell, og når barnet kommer, innser du uansett at kjønn er like irrelevant som fargen på gardinene i fødestua.

• Ammetåka er et reelt fenomen for kona, og søvnmangel bidrar til lignende tilstander hos far. Det er et overraskende stort repertoar av ting det er mulig å glemme.

• Plutselig har jeg begynt å lure på hvordan folk jeg treffer så ut da de var babyer. Jeg ser det også automatisk for meg, som igjen gjør at jeg gir folk noen litt rare blikk.

• Der vi før planla avtaler flere dager og timer fram i tid, er nå planlegging av mer enn ett minutt å regne som

langtidsstrategi.

• Nye setninger dukker opp i hjemmet, som: «Neida, den flekken er ikke bæsj – det er banankake.», eller jublende: «Fire timer sammenhengende søvn! Igjen!»

• En ting er å lykkes med et prosjekt på jobb, men få ting kan måle seg med gleden og mestringsfølelsen av å få sin egen baby til å slutte å gråte – og sovne i armene dine.

• Bleieskift på egne barn er noe helt annet enn bleieskift på andres barn – ihvertfall hvis du ikke har gjort noe særlig av det før. Det er igrunnen ganske likt å gå på do selv, bare at du trenger hørselsvern og ninja-reflekser.

• Å ha baby for første gang får fram samme type teorier og forklaringsmodeller som ved laksefiske. Det er bare å bytte ut «Hvorfor biter ikke laksen?» med «Hvorfor gråter babyen?». Blant annet sånn:

«Er elva for varm eller for kald?» tilsvarer: «Er babyen for varm eller for kald?»

«Er det for mye eller for lite vann i elva?» tilsvarer: «Er hun sulten eller for mett?»

«Fisker vi med feil redskap?» tilsvarer: «Kanskje hun sovner om vi bærer henne på en annen måte?»

• Dersom du bruker hårprodukt

i skjegget, vil lukta sette seg i håret til babyen, og den lille, spede jenta lukter voksen mann.

• Nesten daglig vil du oppdage at hun lager nye lyder. Bare i løpet av de tre ukene hun har vært her, har hun gått fra høyfrekvent piping til mer sjømannsaktig grynting og mer mytologiske dyrelyder. Disse lydene er de vakreste jeg har hørt.

• På et tidspunkt innså jeg plutselig at det var er den samme babyen som jeg kjente sparke i hånda mi for noen måneder siden. Ting prosesseres ikke så raskt, for tida.

• Det var veldig rart å komme tilbake på jobb – det er akkurat som om resten av verden har fortsatt som før, og ikke skjønt at planeten ikke lenger er hva den var, nå som fantastiske Åse Elida har ankommet.

• En ny tanke dukket også opp da jeg var på vei tilbake til jobb etter barselspermisjon: Hvorfor drar folk på jobb? Hvorfor kan ikke alle bare være hjemme med barna sine og ha det koslig istedet? Det gikk vel et sekund før jeg innså at det er en del praktiske problemer knyttet til en slik løsning. Men det er jo en fin tanke.

Mer å lese på Namdalsavisa: