Jeg var nok en «foregangsmann i fåreklær»

(Foto: BJØRN TORE NESS)

Foto: BJØRN TORE NESS

Ukeslutt av Sturla Nordbøe

I år kan jeg feire et 25-årsjubileum med gode minner – på flere måter. Vi gjorde valget at jeg skulle ta permisjon og passe vår nyfødte sønn fra januar 1992 og i seks måneder. Den gang var «pappaperm» faktisk langt fra vanlig, og jeg høstet mye «kred» hos unge mødre og kvinner generelt.

Hovedårsaken var at kona som selvstendig næringsdrivende ikke hadde krav på noen lønnet svangerskapspermisjon. Jeg var vanlig lønnsmottaker og fikk overta babystell og husarbeid. I alle fall noe av det. Storesøstrene fikk ferdig skolemat hver dag, huset ble ordnet og middagen sto klar til rett tid.

Og jeg møtte opp punktlig på jobben til mora når ungen skulle ammes. Hun satt i fylkestinget også på den tida, og der klarte vi å få aksept for at jeg kunne være med på samlingene, så babyen fikk brystmelka si. Om jeg ikke tar helt feil, ble ammeordninga vedtatt og gjelder fortsatt. Faktisk ble jeg oppfordret av et par jordmødre til å skrive om det uvanlige opplegget i fagbladet deres da vi var på føden. Men jeg kom vel aldri så langt.

Det jeg aldri nevnte til de som ga med klapp på skuldera for å være en sånn «myk» foregangsmann, var to forhold: Under permisjonstida var det OL i Albertville og fotball-EM i Sverige.

Da Geir Karlstad gikk inn til gull på 5.000, gikk jeg runder fra stua via entreen og kjøkkenet og tilbake i stua med ungen i armene. Jeg sørget for å passere tv-en akkurat samtidig med Karlstad så jeg fikk med rundetida. Og guttungen sov utmerket på en slik 5.000-meter. Anbefales på det varmeste om noen sliter med å få babyer til å sove.

Ellers fikk vi selvsagt med gullet til Johann Olav Koss på 1.500-meter og alle gullene til Bjørn Dæhlie. Jeg er sikker på at ikke mange fedre kan tidfeste barnedåpen til ungene sine. Akkurat dato husker ikke jeg heller, men «sneipen» ble døpt dagen etter at «Finken» Jagge tok gull i slalåm!

Og for ordens skyld: Det er 25-årsjubileum for da Danmark slo Tyskland 2–0 i EM-finalen på Nya Ullevi 29. juni.

Så det er mye å minnes i år. Samtidig innrømmer jeg ærlig at det kanskje var de seks beste månedene i mitt liv. Vi knøt nok noen ekstra bånd, guttungen og jeg. Bånd som fortsatt holder godt. Herved anbefaler jeg andre fedre til å bruke muligheten for fedrepermisjon.

Mer å lese på Namdalsavisa: