Ny forskning: Mobbeofre har fire ganger høyere risiko for selvskading

NY STUDIE Professor i psykisk helse, Ottar Bjerkeset ved Sykehuset Levanger.
            (Foto: Bjørnar Olav Leknes)

NY STUDIE Professor i psykisk helse, Ottar Bjerkeset ved Sykehuset Levanger.Foto: Bjørnar Olav Leknes

Ungdom mellom 13 og 19 år som har opplevd mobbing, ensomhet, angst og depresjon – har opp til fire ganger høyere risiko for alvorlig selvskading senere i livet, sammenlignet med andre ungdommer.

NAMSOS: Det går fram av en studie der nesten 9.000 ungdom i Nord-Trøndelag er blitt fulgt i inntil 15 år etter at de besvarte en rekke spørsmål om egen helse i en skoleundersøkelse i løpet av årene 1995 til 1997.

Undersøkelsen av ungdom i Nord-Trøndelag, som går under betegnelsen Ung-HUNT1, hadde et bredt fokus på livskvalitet, fysisk og mental helse.
89 av disse ungdommene ble senere i livet lagt inn på sykehus på grunn av alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk.

Det opplyser professor i psykisk helse, Ottar Bjerkeset ved Nord universitet. Han har gjennomført studien sammen med doktorgradsstipendiat og førsteforfatter Asbjørn Junker, og kollega ved NTNU, professor Johan Håkon Bjørngaard.

– Vi har altså fulgt de som deltok i Ung-HUNT1 i inntil 15 år, og registrert sykehusinnleggelser av typen «øyeblikkelig hjelp» på grunn av selvskading, ved de sto sykehusene i Levanger og Namsos. Deretter har vi sett på hva som skilte ungdommene som undervegs ble innlagt på grunn av selvskade eller selvmordsforsøk, og de som ikke ble det. Det vil si hva de har oppgitt om sin mentale og fysiske helse i Ung-HUNT1. For de som har slitt med angst, depresjon, mobbing og ensomhet er risikoen for alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk opp til firedoblet. Blant de med epilepsi og migrene ser risikoen ut til å være dobbelt så høy, sier Bjerkeset. Men disse tallene er litt usikre, fordi gruppene er små.

– Hvor overraskende er disse funnene?

– Noen av funnene var omtrent som forventet, eksempelvis at symptomer på angst og depresjon, mobbing og ensomhet skulle medføre klart økt risiko. Derimot er risikoen relatert til å ha epilepsi eller migrene blant ungdom ikke så godt beskrevet tidligere, sier Bjerkeset.

– Studier av voksne har vist at disse fysiske tilstandene i seg selv er nært knyttet til en del psykiske lidelser, og at de ofte opptrer sammen for eksempel på grunn av felles genetisk sårbarhet. I tillegg kan det å ha epilepsi eller migrene også være utfordrende og føre til økt psykisk belastning – som igjen øker risikoen for selvskade, legger han til.

Mer å lese på Namdalsavisa: