Litt sint? Eller så sint som faren til Emil i Lønneberget?

Flere nyheter

Kveli, Rånes og Bremseth legger ut på ny turne

– Vårt beste show til nå

Butikkene i Indre Namdal med skikkelige ansiktsløftninger

– Vi må bare ta oss råd til ei oppgradering

Etter flere år med nedgang opplever alpinsporten vind i seilene

Stian i front for opptur

Sinne er en normal følelse som alle har. Spørsmålet er derfor ikke om vi er sinte, men hva som skaper det og om vi opplever å ha kontroll. Likevel er det fortsatt et tabu å snakke om at egne barn kan detonere noe i oss. Vi ønsker alle det beste for våre barn. På tross av dette opplever rundt 20 prosent av foreldrene at de skremmer barna gjennom sinne eller vold, og er bekymret for hvordan det påvirker barna.

Eeemiiil!! Anton Svensson slipper alt han har i hendene og løper etter den lille gutten som låser seg inne i snekkerboden, mens faren hamrer på døra.

Forutgående har Anton tråkket i 100 musefeller som Emil har lagt under kjøkkenbordet for å hjelpe til med å fange en mus. Tross gode intensjoner, Anton reagerer med et sinne av et sånt kaliber at både Emil og moren finner det best å låse gutten inne i snekkerboden.

Selv om Emil ikke virker nevneverdig påvirket av farens kronisk ustabile og eksplosive temperament, vil de fleste barn i hans sitasjon lide under dette. Sinne som oppleves som uforståelig vil gjøre barn redde. Ingen har godt av å gå med frykt i kroppen over tid.

Faren har tolket situasjonen i verste mening og han har kjapt konkludert med at Emil har gjort ugagn, igjen. Egentlig handler Antons sinne lite om hva Emil har gjort, men hva han på et dypere plan tenker om seg selv og Emil i situasjonen. Vanlige tanker man kan få som forelder er at barna ikke respekterer oss, at man er en dårlig forelder som ikke klarer oppdra barnet, eller at barnet gjør dette mot oss. Dette er vonde tanker å ha som forelder. Det er også tanker som tillegger barnet intensjoner det ikke har. Det er lett å ty til sinne for å forsvare seg mot, og komme seg ut av slike ubehagelige tanker og situasjoner.

Anton opplever nok at sinnet kommer som kastet på han. Foreldre blir selv ofte overrasket over kraften og uforutsigbarheten i eget sinne. Sinne kommer ofte når en føler seg fastlåst, hjelpeløs eller avmektig i en situasjon med barnet. Når vi kjenner på kroppen at vi er sint eller irritert, vil de negative tankene vi har om oss selv eller barnet oppleves som ekte. Sinne kommer aldri kastet på oss, hvordan vi tolker en situasjon ligger alltid til grunn for hva vi føler.

Hadde pappaen til Emil blitt så sint dersom han ikke hadde tolket situasjonen personlig og tatt seg tid til å finne intensjonen bak? Emil ville jo bare hjelpe til med å fange musa. Når vi har overskudd klarer vi som oftest å tenke at barna er som barn flest og at vi er en god nok forelder, men på dårlige dager har vi en tendens til å bli veldig selvkritiske og kan få negative tanker. Dersom Anton hadde klart å puste et øyeblikk og tenke alternative tanker, som at han har et usedvanlig kreativt barn, at de færreste barn på den alderen gjør akkurat som foreldrene vil eller at det handler om at barn delvis lever i sin egen verden og ikke har evne til å beregne konsekvenser på samme måte som voksne. Da tror jeg følelsene til Anton ville endret seg og han ville håndtere det hele på en mer fornuftig måte.


Idas tips
  • Å bryte negative tankemønster skjer ikke av seg selv. Det må trenes på over tid i situasjoner med barnet. Av og til må man ha litt hjelp.
  • På www.littsint.no ligger det gratis informasjon om sinnemestring for foreldre.
  • Littsint finnes også som app til smarttelefon. Den er et godt og konkret verktøy som kan hjelpe foreldre med å bli litt snillere med seg selv, slik at samspillet med barna blir bedre.
  • Familievernkontorene kan hjelpe og flere tilbyr også sinnemestringskurs. I Nord-Trøndelag er det kontor i Namsos og i Levanger.
  • Kontaktinfo finner du på www.bufdir.no
 
Mer å lese på Namdalsavisa: