Look to Klabbdal'n

Tegning: Knut Høihjelle

Tegning: Knut Høihjelle

Ukeslutt

Jeg vet ikke engang om den heter Klabbdal'n. Men den nedsunkne Klabbdalssetra ligger nå der, det står på kartet.

Jeg parkerer bilen ved Værnbu'n. Det er 23. mai. Våren har kommet til Skage. Det lyser grønt av bjørkene der jeg går oppover bakkene med skia i hånda. Fuglene kvitrer sommersang, og det damper varmt fra bakken. Ikke en snøflekk å se. Selvfølgelig. Det er jo snart juni. Knappe hundre meter over havet, noen få kilometer fra flo og fjære.

Men i det jeg svinger inn langs elva, slår et kaldt gufs mot meg. Klabbdal'n. Trang, mørk og kald. Akkurat slik jeg vil ha det. Her rulles det ikke ut røde løpere. Men ei skittenhvit stripe av snø ligger foran mine føtter. Opphøyet og glad glir jeg over den hvite løperen innover dalen.

Det er ikke mange som oppsøker Klabbdal'n. En og annen skigal tulling på snøleting, og noen sauesankere. Ingen kan si at det er spesielt vakkert her. Ole Paus sang om Sogndal som «en grøft i min sorte pyjamas». Kanskje noe liknende. En mørk elv omkranset av orekratt og bratte granlier. Navnet er jo heller ingen turistmagnet eller hedersbetegnelse. Klabb er noe som henger seg fast der det ikke skal. Eller en som klabber det til for seg. Klabbhoinn!

Klabb og Babb var to fyrer fra Barne-tv som drev lofferlivet og var fornøyd med lite. Akkurat som Klabbdal'n var de litt annerledes enn de rundt seg. Mens resten av verden stadig blir varmere, holder Klabbdal'n seg kald. Som en kjølebag med fryseelementer og glidelåsen godt igjen. Klabbdal'n tar ansvar i klimadebatten. Klabbdal'n går foran og gjør akkurat det Moder Jord så inderlig ber om: Et kaldere klima.

Skal vår klode nå målet om bare to graders temperaturstigning som FNs klimapanel har som målsetting, må flere gjøre som Klabbdal'n. Godt vernet mot resten av verdens varme vinder, ligger den der beskjeden og kald.

Vi jubler og synger om lys og varme. Varme er blidmann og kulde er surmann. Men når kloden har feber, må vi snu litt på flisa og tenke litt mer «klabbdalsk». Mens alle flyr til Syden og varmen, holder Klabbdal'n seg hjemme hos pasienten med sine kalde omslag. Som en Moder Teresa. Noen trenger verken heder eller applaus. De bare gjør de gode ting. I det stille.

Knut HøihjelleFoto: Pål Morten Skaret

 
Mer å lese på Namdalsavisa: