Når fortida peker nese gjennom mobilen

Journalist Runar Moen
            (Foto: BJØRN TORE NESS)

Journalist Runar MoenFoto: BJØRN TORE NESS

Ukeslutt

Runar Moen

Kulturjournalist

Jeg er ingen storforbruker av de klassiske sosiale mediene. Litt til jobb og for å fiske etter tips og informasjon. Jeg er der, sånn i tilfelle noen skulle ønske å ta kontakt. Nettverket på eksempelvis Facebook er blitt så omfattende at terskelen for å legge ut noe selv er svært høy.

Da må jeg ha noe relevant og viktig å meddele verden. Det holder ikke med selvskryt i form av middagsbilder (som av en eller annen grunn alltid blir seende døllere ut enn virkeligheten) eller en selfie i solsenga med solbriller og en øl i neven og teksten «Dette er livet». Sånt holder bare ikke lenger.

Men på et annet, og langt mindre kjent, nettsamfunn bretter jeg gjerne ut privatlivet. Fordi vi er så få er terskelen deilig lav. Strikken kan tøyes og humor og ironi blir forstått. Like barn leker best.

Men i det siste har fortidas jeg begynt å peke nese til dagens meg. En snedig funksjon på nevnte nettsamfunn gir meg daglige «minner» om hva jeg gjorde på denne dag for nøyaktig ett, tre eller fem år siden.

Og det er fælt så moro jeg hadde det før, kan det virke som. Uteliv, konserter og restaurant- besøk blir hyppig portrettert. Som oftest i festlig lag med brede glis og ubekymret mine.

Fritida var tydeligvis utvidet med flere dager før. De siste dagene har jeg sett meg selv kose meg gløgg i Berlin, København og Gøteborg.

Jeg har gjenopplevd minner fra da vi var på guttetur i Barcelona. Vi poserer fra tårnet i Sagrada Família, ler av en hodeløs gjøgler i Parc Güell og ser på favorittbandene på musikkfestivalen Prima Vera Sound.

Disse øyblikkene blir så «repostet» av vårt lille, interne nettsamfunn. Og kommentert av typen «Det var tider det», «Legendarisk øyeblikk», «Savn, savn, savn» og «Skal vi ikke ta en ny tur neste år?».

Det blir jo selvsagt ingen ny tur neste år. Eller neste år etter neste år. For nå er det bilder av småbarn og familieliv som dominerer. Husbygging og sunne turer i skog og mark. Færre bilder av skåling på nattetid – flere av gnåling på dagtid.

Gatene i Berlin er byttet ut mot fjærasteinene på Otterøya. Street-burger er byttet ut mot heimelaga tomatsuppe med ferske egg fra egne høner.

«Ja, nå blir det andre tider nå», sier folk til meg. Jeg nikker og sier «ja, det blir det nok». Samtidig fisker jeg opp mobilen og sveiper over minnene – dem som ingen kan ta fra meg.

Så starter jeg på middagen. Som selvsagt er heimelaga. Og gleder meg over at akkurat den skal jeg ikke dele med noen.

Mer å lese på Namdalsavisa: