NA-spaltist Stine Friis Hals

Aldri mer A4

Flere nyheter

Skulle møtes i Namdal tingrett i starten av november

Har inngått hemmelig forlik

Rørvik sanitetsforening serverte frokost for tredje år på rad

Disket opp gratis frokost til 165 elever

Gjør helomvending – fortsetter som hotellsjef

Ingvild sa opp i sommer – trakk oppsigelsen tilbake

Denne våren ga jeg meg selv en enorm utfordring: Å publisere en film til Youtube, hver dag, i hundre dager. Det er jo fullstendig galskap, men å utfordre meg selv til å skape noe hver dag over så lang tid, har gitt meg nytt syn på tid, lykke, og hva et voksent liv skal være.

Etter 18 år på skolebenken begynte jeg for et år siden å jobbe i en ekte, åtte til fire, fri i helgene-jobb. Overgangen ble større enn jeg hadde forventet. For da den første gleden over å ha fått meg jobb gled over i hverdager, visste jeg ikke helt hvem jeg var lenger. Jeg hadde aldri levd uten skolen, eller kjent en versjon av meg selv som ikke studerte og lærte noe nytt hver eneste dag. Jeg digger jobben min, og kunne ikke bedt om et bedre arbeidssted, men når kvelder og helger ikke lenger var fylt med skole, var det lett å skli inn i et voksent, A4-liv, som jeg ikke visste hvordan jeg skulle fungere i.

Dagene mine besto stort sett av å stå opp, gå på jobb, handle mat, komme hjem, lage middag, synke sammen i sofaen og se Netflix til jeg måtte legge meg igjen. Hvor mange ganger i løpet av ei uke jeg og samboeren diskuterte hva vi skulle se på, aner jeg ikke, men jeg er ganske overbevist om at vi hadde sett alt som var verdt å se på TV 2 sumo, Netflix, NRK og HBO.

Utenfor jobb visste jeg ikke hva jeg skulle finne på. Det er begrenset hvor mange ettermiddager du orker å gå på kafe, eller hvor mange venninner som kan prates med i timevis hver eneste dag. Jeg hadde ingen hobbyer, for jeg hadde jo gjort hobbyen min til en jobb – og hadde ikke noen prosjekter gående på fritida. Jeg følte at livet bare dreide seg om mat, jobb og søvn. Innimellom de tre punktene betalte jeg studielån og satte penger på BSU-konto. I et svakt øyeblikk vurderte jeg om golden retriever kanskje var min drømmehunderase.

En helg samboeren min var i Trondheim for å besøke noen kompiser, kjente jeg at nå fikk det være nok. Jeg var lei av dette A4-livet jeg hadde sunket inn i, og trengte en forandring. Jeg måtte utfordre meg selv litt, finne på noe nytt og bryte ut av vanene mine. Så jeg begynte å tenke: Hva er det jeg har lyst til å gjøre? Er det noe jeg alltid har hatt lyst til? Hva er det jeg ikke har turt å gjøre til nå?

Svaret kom ganske kjapt: Blogg og Youtube.

Jeg digger å skape ting, jeg er utdannet tekstforfatter, og innså at det livet mitt manglet var å bruke håndverket mitt til et eget prosjekt. Visst skreiv jeg, filmet og fotograferte på jobb. Men jeg trengte noe som var mitt eget. En Youtube-kanal var noe jeg hadde hatt lyst til å starte lenge, men ikke turt. Jeg syntes det virket flaut å filme meg selv, høre min egen stemme på opptak, og var utrolig opptatt av hva andre kom til å tenke om meg. Men jeg trengte å gå langt utenfor komfortsonen og proklamerte derfor at jeg skulle lage en film hver eneste dag. «Følg Youtube-kanalen min», sa jeg til venninnene mine og krysset fingrene for at de skulle like den. Og folk likte det! Folk ville følge med, og jo flere filmer jeg publiserte, desto bedre gikk det.

Endelig begynte jeg å finne fotfeste i livet etter skolen. Jeg fikk masse energi, for jeg gledet meg hver dag til å lage en ny film etter jobb. Plutselig boblet hodet over av ideer som måtte forløses og tekster som måtte publiseres. Jeg hadde et mål, et prosjekt, noe nytt og spennende. Og i tillegg ville folk følge med! Jeg var så glad, og det føltes som å bryte ut av en kokong.

Det beste var å oppdage at livet består av så mye mer enn jobb, mat, søvn og studielån. At det føles godt å ta sjanser, og gjennomføre ting jeg tidligere har vært redd for. Jeg har latt tanken om hva andre kommer til å mene om de tingene jeg lager, styre meg alt for lenge. A4-livet virket så trygt og fint, men jeg kjedet meg ihjel. Jeg hadde ikke noe energi, det ga meg ingenting.

Å utfordre meg selv til å skape noe nytt i hundre dager dro meg ut av vanene, og den seige tilværelsen jeg hadde skapt for meg selv. Det ristet hele livet mitt, og lærte meg så mye om meg selv. Jeg har oppdaget at jeg har tid til mye mer enn jeg trodde, og at jeg er flinkere enn jeg trodde til enkelte ting. Jeg har oppdaget at folk vil høre på det jeg har å si, og ønsker å følge prosjektene mine.

Så om du føler at du sitter fast i tilværelsen, eller har sklidd inn i et forutsigbart, energiløst mønster: Prøv noe nytt! Gjør yoga i 30 dager, dra på motorsykkeltur hver dag hele sommeren, start den interiør-bloggen du har drømt om å ha, slå av mobilen og spill fotball med ungene. Gjør noe nytt, gjør det du alltid har hatt lyst til, gjør noe nytt og se hvor lykkelig du blir. Du har nemlig tid til mer enn du tror.

Mer å lese på Namdalsavisa: