Vanskelig – men viktig å snakke om

Flere plasser i Norge opplever man selvmord blant unge den siste tiden. Samtidig som det kjølvannet av den omstridte serien «13 reasons why» snakkes om en triggereffekt. Men kan en TV-serie ene og alene få unge til å avslutte livet?

I serien forteller 17 år gamle Hannah hvorfor hun valgte å ta sitt eget liv. Hun adresserer personer hun mener er medskyldige i hennes selvmord. Serien tar opp temaer som mobbing, ensomhet, rusmisbruk og seksuelle overgrep. Serien viser hvordan små ting blir store sammen og at det å be om hjelp ikke alltid hjelper. I siste episode ser vi hvordan hun avslutter livet, grisete, brutalt og utrolig smertefullt. Serien er kritisert av seere og fagfolk for å romantisere selvmord, svekke tillitten til hjelpe- apparatet og for å vise selve selvmordet. Mesteparten av unge i dag har sett eller hørt om denne omdiskuterte serien, som på norsk har fått den uheldige oversettelsen 13 gode grunner.

Når det snakkes om en triggereffekt i denne sammenhengen, er tanken at selvmord i media eller populærkultur kan inspirere andre til å gjennomføre det samme. Man tenker at jo mer detaljert selvmordet beskrives, jo større smittepotensial har det. Forskning på temaet er sprikende, men det ser ut til at jo større fokus, jo større økning i antall selvmord. Man ser en sammenheng hvor det å identifisere seg sterkt med en historie eller en person som har begått selvmord, gir noe økt risiko. For eksempel så man i 1962 at selvmords- raten steg med 12% på en måned etter at media gikk ut med at Marilyn Monroes dødsfall var et selvmord.

Det vanskelig å vite hvorfor noen velger å avslutte livet. Men det er svært lite sannsynlig at friske personer, uten andre problemer vil begå selvmord etter å ha sett noen gjøre det på TV. Man vet at psykisk lidelse, sykdom og/eller rus- misbruk kan øke risikoen. Selvmord er komplekst og det er ofte flere ting som virker på samme tid. En nylig opplevd krise, krangel med nære personer, problemer med skolen eller mobbing er andre kanskje vanligere utløsende årsaker.

Lite er så sårt og så vanskelig å snakke om. Likevel, åpenhet rundt selvmord fører ikke til flere selvmord, selv ikke i media. Tvert imot kan det være bra dersom man er bevisst på hvordan man snakker om det. Forskningen tyder på at det er mindre sannsynlig at noen vil ta livet sitt dersom de får høre fra andre som har vært i samme situasjon, og som har kommet seg gjennom det. Vi vet også at taushet og tabu fører til at færre får hjelp. I beste fall kan denne serien føre til at det åpnes opp for samtaler rundt temaet og at dette fører til at både ungdommer og andre synes det er enklere å søke hjelp når de hører og ser at det er andre som går med de samme tankene.

Det blir ikke nødvendigvis bedre over natta, men det finnes håp. Jeg tenker at serien gir oss en gylden mulighet for å åpne opp for vanskelige samtaler og til å formidle at det finnes hjelp. Det er alltid en annen utvei, men den er vanskelig å finne alene.


Her får du hjelp!
  • Ved akutt selvmordsfare: Ring 113
  • Kors på halsen er et hjelpetilbud fra Røde Kors for alle under 18 år. Du kan ringe gratis 80033321, chatte eller skrive til en voksen. www.korspahalsen.no
  • Kirkens SOS: telefon 22400040 og SOS chat. www.kirkens-sos.no
  • Mental Helse: telefon 116123 og www.sidetmedord.no
  • Få råd og veiledning fra nasjonalt senter for selvmordsforebygging og forskning: http://nssfinfo.no/
 
Mer å lese på Namdalsavisa: