Sporene som holder stand

Ei reise tilbake i tid I den gamle landhandelen på Salsbruket ligger industrimuseet hvor Per Ivar Lian (bildet) er blant de som har vatt på en verdifull historie. NA har sitt utspring fra Salsbruket.  
            (Foto: Birger Aarmo)

Ei reise tilbake i tid I den gamle landhandelen på Salsbruket ligger industrimuseet hvor Per Ivar Lian (bildet) er blant de som har vatt på en verdifull historie. NA har sitt utspring fra Salsbruket. Foto: Birger Aarmo

For egen regning

Når du har jobbet i en og samme bedrift i 32 år og NA fyller 100 år, føler du deg privilegert og stolt.

Det sies at en kan bli noe lettrørt med alderen. Kanskje var det et utslag av det som slo meg da jeg besøkte Salsbruket Industrimuseum for første gang i forrige uke – i forbindelse med vårt prosjekt Færingen Live. En av NAs mange markeringer av at vi i 100 år har vært en følgesvenn for namdalingene.

Det er ingenting som tilsier at vi ikke skal være det i all framtid heller. Så lenge det sitter en namdaling ved frokostbordet, skal vi være der.

I dag er NA ei partipolitisk uavhengig avis. Vi skal være ei lokalavis for alle om en stemmer det ene eller andre, men historien ligger der. Vi har våre røtter dypt plantet i arbeiderbevegelsen og noe fra avholdsbevegelsen. Det skjemmer ingen å ha en slik bakgrunn.

Folkene i det opplyste arbeidersamfunnet rundt tresliperiet på Salsbruket rundt 1915, så nødvendigheten av å ha ei avis for arbeidsfolket. Ei avis som kunne snakke deres sak.

Det var et kronglete prosjekt – for dem som satt på kapitalen på den tida hadde ingen interesse av åpne pengepungen. Men Wilhelm Flotvik og hans kamerater ga seg ikke. Avisa kom, og NA er i dag et ønsket produkt. Selv blant dem som ikke alltid er enig med de valg og prioriteringer vi foretar.

I veggene på Industrimuseet på Salsbruket oser det av spennende historie. Å dra dit – og få Per Ivar Lian som vegviser tilbake i tid – anbefales på det sterkeste.

Vår avishistorie er innholdsrik og dramatisk. Hitlers bomber utslettet Namdal Arbeiderblad, men ikke sporene og historien. Vi var på gata igjen etter krigen og er i dag en livsglad 100-åring, som blant annet feirer jubileum sammen med Norsk Revyfestival, D.D.E. og RBK, for å nevne noen fargeklatter.

I dag eies NA av Trønder-Avisa, som også er ei partipolitisk uavhengig avis. De har sine røtter i Venstre og Senterpartiet. Eierskapet i Trønder-Avisa har vært tydelig på at NA er lokalavisa for Namdalen, og at det er vi som jobber i bedriften som skal føre tradisjonene videre.

Å jobbe i ei avis handler om så mye. Vi er følgesvennen som speiler virkeligheten i vårt nedslagsfelt. Fylkesmann Inge Ryan har sagt at NA er limet i Namdalen. Vi bygger identitet og i varetar fellesskapets interesser. I nyere tid har det aldri vært viktigere å være «Stolt namdaling» enn i det mektige Trøndelag som er under oppseiling.

Åge Aleksandersen synger om det å sette spor etter seg i sanda og i vannet. De hviskes ut, men de er der likevel. Vi ønsker vel alle på en eller annen måte å sette spor etter oss. Enten i form av barn eller barnebarn, i kraft av vår jobb eller bare ved å være den du er i hverdagen.

Når du velger å kjøre en gammel Opel, er det en overhengende fare for at en kan bli godt kjent med bilmekanikeren. Det ble jeg, og en gang snakket vi om det å sette spor etter seg. Han som mekaniker fikk han mange takk i hverdagen, men han kunne ikke kjøre rundt med barnebarna og si som snekkeren: Dette fine huset der har jeg bygd. Mekanikerens spor ble sist sett på bilopphuggeriet på Skage. Det plaget han forståelig nok noe.

Et tilfeldig møte med en leser i Overhalla tenker jeg ofte på. Hun hadde klippet ut og tatt vare på en kommentar jeg hadde skrevet om det å ha en far som var rammet av demens. Det hadde hun lest noen ganger. Jeg hadde satt spor.

Torsdag var jeg på Revyfestivalen på Høylandet. Han var ikke der, men sporene etter Sveinung Kveli vil, for alle som er glad i revy, aldri slippe taket.

Det er ikke alt som hviskes ut i sanda.

Mer å lese på Namdalsavisa: